Redigerer Geodynamikk (avsnitt)

== Jordens oppbygning ==
[[Fil:Earth-crust-cutaway-norsk.svg|mini|Jordens indre oppdeling.]]
Fra [[Andrija Mohorovičić]] oppdaget [[Mohorovičićs diskontinuitet|moho]] i [[1909]], startet kartleggingen av jordklodens indre. Seismografene utviklet seg og ble mer fintfølende, men likevel var man avhengig av svært kraftige jordskjelv for å kunne kartlegge de dypeste områdene av jordens indre. Under [[den kalde krigen]] ble seismografer et viktig instrument for å overvåke militære prøvesprenginger. Dette førte til en bredere dekning av seismografer omkring jordoverflaten. Enkelte av prøvesprengningene ble så kraftige at de sendte [[seismisk bølge]] gjennom [[Jordens kjerne|kjernen]] til jordkloden. Disse dataene har vært viktige for kartleggingen av jorden og mye arbeid har derfor skjedd i kjølvannet av den kalde krigen.

Jorden deles ofte opp i 4 lag: [[litosfære]]n som er 10-80&nbsp;km tykk, [[mantel]] som er 2900&nbsp;km, [[jordens indre kjerne]] og [[jordens ytre kjerne]]. Geodynamikk ser på oppførselen i disse lagene. En forenklet analogi er at man har en varm kjerne som fungerer som en "motor" for [[konveksjon]] i det veskelignende mantel-laget, mens på toppen av dette "flyter" litosfæreplatene mot hverandre i eks. [[subduksjonssone]]r eller fra hverandre i eks. [[midthavsrygg]]er. Kjernen avkjøles som følge av konveksjonen, men det skjer svært sakte fordi litosfæren er som et lokk på systemet.