Redigerer
Gentle Giant
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
=== Gentle Giants storhetstid === ; ''Gentle Giant'', ''Acquiring the Taste'' og ''Three Friends'' Shulman-brødrene ønsket å skrive og spille mer kompleks musikk, og søkte etter andre musikere med like høye ambisjoner og ferdigheter som de selv. Brødrene fikk med seg Simon Dupree-trommeslageren Martin Smith samt multiinstrumentalistene [[Gary Green]] og [[Kerry Minnear]] og startet Gentle Giant. [[Blues]]-gitaristen Green hadde nesten ingen erfaring med å spille i band, mens Minnear hadde spilt i bandet Rust etter at han uteksaminerte fra [[Royal College of Music]]. Gentle Giant var dermed helt fra starten et band med stor musikalsk kapasitet. [[Debutalbum]]et ''Gentle Giant'' ble produsert av [[Tony Visconti]] med [[Roy Thomas Baker]] som [[lydtekniker]], og ble utgitt 27. november 1970. Til tross for kjente navn bak spakene i studio, har albumet blitt kritisert for et lydbilde som virker tynt og lite dynamisk. Visconti produserte også bandets andre album, ''Acquiring the Taste'', utgitt 16. juli 1971. Albumet viser at bandet utviklet seg mye på kort tid. Under innspillingen av albumet kom trommeslager Martin Smith på kant med både Ray og Phil Shulman, noe som førte til at Smith ble erstattet av Malcolm Mortimore. Bandets tredje album var deres første [[konseptalbum]], ''Three Friends'', som forteller historien om tre gutter som blir venner, men som gradvis vokser fra hverandre med alderen. Det viser seg etter hvert at guttene mistrives med sine valg i livet og albumet avslutter med en slags [[cliffhanger]], uten å avsløre om de tre guttene finner tilbake til vennskapet igjen. Albumet ble utgitt 14. april 1972, og var også bandets første album som ble utgitt i [[USA]]. Bandets nye trommeslager, Malcolm Mortimore, ble skadet i en trafikkulykke i mars 1972. Som midlertidig erstatter ble [[John Weathers|John «Pugwash» Weathers]] hentet inn. Shulman-brødrene ble imponert over den hardtsående trommestilen til Weathers og han var dessuten også mulitinstrumentalist. Dermed ble Weathers ny fast trommeslager i Gentle Giant, mens Mortimore fortsatte sin karriere med andre musikere etter at han ble frisk. ; ''Octopus'', ''In a Glass House'' og ''The Power and the Glory'' 1. desember 1972 ble albumet ''Octopus'' utgitt, og albumet regnes som Gentle Giants høydepunkt både musikalsk og kommersielt. ''Octopus'' kom på 16.-plass på musikkmagasinet [[Rolling Stone]]s liste over tidenes 50 beste progressiv rock-album<ref>[https://www.rollingstone.com/music/music-lists/50-greatest-prog-rock-albums-of-all-time-78793/gentle-giant-octopus-1972-42351/ «50 Greatest Prog Rock Albums of All Time», 16: Gentle Giant - ''Octopus''] hos rollingstone.com</ref>.Før bandet startet sin egen ''Octopus''-turné, forlangte plateselskapet og managmentet at de skulle følge med som oppvarmere for [[Black Sabbath]] på en rekke konserter. Gentle Giant måtte finne seg i å bli buet av scenen av Black Sabbaths fans, som virket å ikke sette pris på eksperimentell rock. Etter at bandet hadde avsluttet ''Octopus''-turneen med konserter i Italia, ga Phil Shuman beskjed om at han sluttet i bandet. Han ønsket å tilbringe mer tid med barn og kone, og mente det ikke kunne kombineres med musikerkarrieren. Gary Green og John Weathers var engstelige for at dette skulle være slutten på Gentle Giant, og greide å overtale Ray og Derek Shulman til å fortsette i bandet. De gjenværende fem medlemmene spilte inn konseptalbumet ''In a Glass House'', som ble utgitt 21. september 1973. Albumet ble ikke utgitt i USA, men det ble solgt en mengde importerte eksemplarer. Albumtittelen viser til [[aforisme]]n om «å ikke kaste stein i glasshus». Bandet viste nå at de kunne klare seg uten Phil Shuman, og første konsert som [[kvintett]] ble gjennomført på King Alfred's College i [[Winchester (England)|Winchester]]. Bandet var i studio igjen i desember 1973 og januar 1974 for å spille inn et nytt album, og 22. september 1974 ble et nytt konseptalbum, ''The Power and the Glory'' utgitt. Albumet følger en politiker som ønsker å bekjempe [[korrupsjon]] og maktmisbruk blant politikere. Han oppdager at han selv sakte, men sikkert blir en slik politiker som han i utgangspunktet ønsket å bekjempe. Albumet kom på 78.-plass på [[Billboard 200]]-listen i USA. Plateselskapet presset på for at bandet skulle skrive hit-låter, noe bandmedlemmene mislikte sterkt.
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 6 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med musikklenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler uten musikklenker fra Wikidata
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Kategori:Artikler uten sosiale medier-lenker fra Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon