Redigerer Generalstreiken i Storbritannia 1926 (avsnitt)

==Etter generalstreiken==
I flere måneder fortsatte gruvearbeiderne med å yte motstand, men i oktober 1926 ble mange tvunget tilbake på jobb grunnet tunge tider. Ved slutten av november var mesteparten av arbeiderne tilbake på jobb. Likevel ble mange stemplet som skyldige for streiken, og ble holdt arbeidsledige i flere år. De som ble ansatt ble tvunget til å jobbe lengre dager, med lavere lønn og distriktsbaserte lønnsavtaler.  

I 1927 la den britiske staten frem en lov som gjaldt disputter og [[fagforening]]er. Denne loven gjorde [[sympatistreik]] ulovlig, og sikret at medlemmene av fagforeningen måtte frivillig «kontraktere seg» for å betale de politiske påleggene. Den forbydde også forvaltningsforeninger fra å samarbeide med TUC, og gjorde massedemonstrasjoner ulovlige.

Effekten på britisk kullgruveindustri stor. Ved slutten av 1930-tallet hadde sysselsettingsgraden innen gruvearbeid falt med mer enn en tredjedel fra toppnivået på 1.2 millioner før streiken, men produktiviteten hadde gått fra under 200 tonn produsert per arbeider til over 300 tonn, ved utbruddet av [[andre verdenskrig]].<ref>Mathias, pp. 449</ref>