Redigerer Geli Raubal (avsnitt)

== Etter drapet ==
[[Patolog]]en Maria Fischbaur fikk den døde overført til kirkegården ''Ostfriedhof'' i München, men Angela ønsket at datteren ble gravlagt på ''Zentralfriedhof'' i Wien. De eneste fremmøtte i [[begravelse]]n 23. september var Gelis mor og søsken og [[Paula Hitler|Hitlers søster Paula]]. Hitler krysset grensen uten å be om tillatelse for å besøke graven tre dager senere. De østerrikske tollfunksjonærene så andre veien da han passerte grensen. [[Ironi]]sk nok var Emil Maurice sjåfør. De kjørte deretter til hotell ''Goldenes Lamm'' for å møte familien. Tilbake i München beordret Hitler alle brev og papirer om Geli tilintetgjort, men sekretæren hans, [[Christa Schroeder]], tok vare på flere minner. Selv beholdt Hitler et portrett av den døde, og bestilte to byster av henne fra Ferdinand Liebermann, en til hvert av hans soverom. Han besøkte graven hennes i Wien tre ganger. I dag er det satt opp en ny [[gravstein]] i Wien. Raubal-familiens [[skriftefar]], fader Pant, forklarte i 1939 Otto Strasser at han hadde vært behjelpelig, slik at Geli som antatt selvmorder likevel kom i viet jord: «Jeg ville aldri ha latt en selvmorder bli gravlagt i viet jord.» Også skriftefaren må ha ment at Geli Raubal ble myrdet.<ref>{{Kilde www|url=https://ww2gravestone.com/people/raubal-angela-maria-geli/|tittel=Angela Maria "Geli" Raubal|besøksdato=2021-10-07|språk=en-US|verk=WW2 Gravestone}}</ref>
[[Fil:Renate Müller. Phot. Yva, Berlin (cropped).jpg|thumb|Renate Müller var et av Hitlers damebekjentskaper.]]
Hitler visste godt at dødsfallet truet hans videre politiske karriere. Han overlot til en gruppe på fire - Rudolf Hess, Gregor Strasser, Franz Xaver Schwarz og Baldur von Schirach til å håndtere krisen. —I partihovedkvarteret grublet de fire på hvilken troverdig begrunnelse det fantes for et selvmord, og ble enige om at Gelis død kunne forklares med «uinnfridde kunstneriske prestasjoner». Umiddelbart etter skjønte de at det hørtes for dumt, og ba i [[panikk]] om å få trukket ordlyden tilbake. Det var for sent, men de sendte ut en ny melding om at årsaken var «en beklagelig [[ulykke]]» da Geli Raubal lekte med et ladd våpen. [[Skandale]]n tatt i betraktning, diskuterte de også en avløser for Hitler. Her var [[Gregor Strasser]] aktuell. Ifølge [[Hans Frank]] fremla også seriøse aviser tanker om at Hitler selv hadde skutt sin niese. Fortvilt skrev han et tilsvar til ''Münchener Post'', som etter [[Weimarrepublikken]]s presselov var nødt til å trykke det i sin fulle lengde. Her benektet han å ha hatt noen krangel med niesen, og å ha nektet henne å reise til Wien. Han hevdet at hun bekymret seg for sin scene-debut og skulle til Wien for å få stemmen sin undersøkt, men fremla det ikke som noen årsak til det påståtte selvmordet. Pressen ante et ''[[cover-up]]'', og [[tidsskrift]]et ''Die Fanfare'' gikk ut med [[overskrift]]en HITLERS ELSKERINNE BEGÅR SELVMORD: UNGKARER OG HOMOFILE SOM PARTILEDERE. Historiene stilnet likevel nok til at Hitler kom til makten, men ryktene verserte. I mars 1933, to måneder etter Hitlers maktovertagelse, var Fritz Gerlich parat til å fremlegge etterforskningsresultatene sine i avisen ''Der Gerade Weg'' («Den rette vei», «Strake veien»), da en gjeng fra [[Sturmabteilung|SA]] stormet inn i redaksjonen, skamslo ham, brente manuskriptene hans og slepte ham med seg i fengsel. Både Hitlers rival Gregor Strasser og redaktør Gerlich ble drept under [[de lange knivers natt]].<ref name="hitlers-fortapte"/>

Etter Gelis død forble rommet hennes på Prinzregentenplatz avlåst. Bare Hitler selv og husholdersken Anni Winter hadde adgang. Frem til krigens start tilbrakte Hitler hver [[julaften]] alene i rommet.<ref>{{Kilde www |url=http://w.museumofworldwarii.org/rise-of-nazism.html |tittel=Geli Raubal og Hitler |besøksdato=2021-10-06 |arkiv-dato=2021-10-06 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20211006092938/http://w.museumofworldwarii.org/rise-of-nazism.html |url-status=yes }}</ref> Av de syv kvinnene det er rimelig å anta hadde intime forhold til Hitler, tok seks sitt liv eller foretok alvorlige selvmordsforsøk. Mimi Reiter forsøkte å henge seg i 1928; Eva Braun prøvde å ta sitt liv i 1932 og igjen i 1935, mens Inge Ley, [[skuespillerinne]]n Renate Müller og Suzi Liptauer alle tok sitt liv.<ref>{{Kilde www|url=https://ww2gravestone.com/people/muller-renate/|tittel=Muller, Renate.|besøksdato=2021-10-07|språk=en-US|verk=WW2 Gravestone}}</ref> 

Etter Gelis død oppførte Hitler seg hele tiden skyldbetynget. Vi vet at han kranglet med henne den dagen hun døde, og at han løy om det etterpå. Likeså løy han om den virkelige grunnen til at hun ville til Wien. Vi vet at han forlot München for å slippe å bli etterforsket, at han fikk den avdøde fjernet fra byen, og at han utviste hysterisk sorg, kanskje for å fjerne mistanken han merket mot seg, eller kanskje i ekte sorg over en [[forbrytelse]] han angret dypt. Men da han kom til makten, fikk han myrdet minst fire personer som fortsatt snakket om Geli Raubals død: [[Gregor Strasser]], [[Bernhard Stempfle]], [[Fritz Gerlich]] og Gerlichs kilde til opplysninger, Georg Bell (en tidligere støttespiller for [[Ernst Röhm]] som vendte seg mot ham).<ref name="hitlers-fortapte"/>

[[Joachim Fest]] skrev at Hitler var besatt av sin eldste niese: «Den hengivenheten Hitler følte for denne pene, overfladiske niesen utviklet seg snart til et lidenskapelig forhold, håpløst tynget av hans intoleranse, romantiske [[ideal]]er om kvinnelighet og hans skrupler som onkel.»<ref name=":0" /> [[Hermann Göring]] uttalte under [[Nürnbergprosessen]] at «Gelis død hadde en så ødeleggende virkning på Hitler at den endret hans forhold til alle andre».<ref name=":1" />