Redigerer Geirfugl (avsnitt)

== Utryddelsen ==
[[File:Naturalis Biodiversity Center - RMNH.AVES.110104 - Pinguinus impennis Linnaeus, 1758 - Alca torda Linnaeus, 1758 - Great Auk - Razorbill - specimen - video.webm|thumb|left|Geirfugl sammenlignet med [[alke]] (3D).]]
I møddinger (avfallsdynger) etter boplasser langs kysten i [[steinalder]] og [[bronsealder]] har man funnet mange levninger etter geirfuglen. Den er også godt kjent fra [[vikingtiden]] og [[middelalderen]]. Imidlertid begynte geirfuglen å forsvinne fra fuglekoloniene i [[Nord-Europa]] allerede i middelalderen, og på grunn av høyt jakttrykk ble arten nesten utryddet allerede på [[1400-tallet]]. 

I andre deler av Nordatlanteren var den vanlig så sent som på [[1700-tallet]]. Geirfuglen hadde overlevd på Island og Grønland, og særlig på Newfoundland, der den hadde fått være i fred for europeernes fuglefangst. Da europeerne oppdaget Newfoundland på slutten av 1400-tallet, ble geirfuglen en matressurs. Langt ute i havet, nordøst for Newfoundland, var det en isolert øy med en stor koloni med geirfugler. Øya fikk derfor navnet «[[Penguin Island]]» av britiske fiskere, som kom over havet for å utnytte den store [[torsk]]ebankene i området. Øya heter i dag [[Funk Island]].

Fiskerne oppdaget raskt at geirfuglene var lette å fange. Store mengder av dem kunne omringes, bord ble lagt fra berget og over i fiskebåtene, og så kunne geirfuglene drives rett ombord. Slik ble tusener av geirfugler fanget og brukt som skipskost, ikke bare blant fiskerne, men også blant andre langveisfarende som trengte forsyninger underveis. Særlig aktiv var denne formen for anskaffelse av forsyninger på [[1700-tallet]]. Mot slutten av det århundret var det nesten ingen geirfugler igjen på Funk Island, der de siste geirfuglene ble utryddet i [[1801]]–[[1802]].

Da geirfuglene forsvant fra Newfoundland og også var blitt sjeldne andre steder, var det klart at fuglen kom til å bli utryddet. Da startet et absurd kappløp mellom de naturhistoriske museene i [[Europa]] om å skaffe seg en utstoppet geirfugl før det var for sent. Store summer ble utlovt til dem som kunne skaffe til veie en død geirfugl som så kunne konserveres. Jakten på de siste geirfuglene ble derfor intensivert, og hvis det i det hele tatt hadde vært en viss mulighet for at bortgjemte grupper av skulle kunne overleve, var dusøren nådestøtet for arten.

Den siste kjente populasjonen med geirfugl hekket på [[Eldey]] på [[Island]]. Det siste paret som ruget på egg ble drept der den [[3. juni]] [[1844]], da islendingene ''Jon Brandsson'' og ''Sigurdur Islefsson'' vred om nakken på foreldrene, og ''Ketil Ketilsson'' ved et uhell trampet i stykker egget. Ubekreftede observasjoner av geirfugl ble gjort i [[Vardø]] i [[1848]], da 25-åringen ''Lauritz Odin Brodtkorb'' muligens drepte den siste i Norge, og på [[Grønland]] flere ganger i [[1850-årene]]. Den siste sikre observasjonen av levende geirfugl skjedde på [[De store banker|Newfoundlandsbankene]] i 1852.<ref name="Halliday (1979)"/><ref name="Petersen (1995)"/>