Redigerer
Gassco
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
==Prosessanlegg== Gassco er operatør for de to norske prosessanleggene Kårstø og Kollsnes. Kårstø prosessanlegg i Nord-Rogaland har en nøkkelrolle når det gjelder transport og behandling av gass og kondensat fra sentrale områder på norsk sokkel. Hensikten med Kårstø prosessanlegg er å skille fra hverandre de hydrokarboner som kommer sammenblandet i rikgassrørledningene Statpipe og Åsgard Transport. I tillegg mottar Kårstø prosessanlegg ustabilisert kondensat gjennom en rørledning fra Sleipner-området. Gassblandingen som kommer inn til Kårstø skilles i følgende produkter: metan, etan, propan, isobutan, normalbutan, nafta (naturbensin) og stabilisert kondensat. Tørrgassen – metan og noe etan – sendes videre i rørledningene Statpipe-tørrgass og Europipe II. Våtgassproduktene fraktes fra prosessanlegget med skip. Kårstø-anleggene er en av verdens største LPG-produsenter (Liquefied Petroleum Gas) og denne LPG-en blir eksportert til kunder over hele verden. Propan lagres i to store fjellhaller (kaverner) med en samlet kapasitet på {{formatnum:250000}} m<sup>3</sup>. Normal butan, isobutan, nafta og stabilisert kondensat blir lagret i tanker. Den første gassen kom til anlegget 25. juli 1985 gjennom en rørledning fra Statfjord-feltet, Statpipe. Den første tørrgassen ble sendt fra Kårstø til Emden i Tyskland 15. oktober samme år. Kårstø er i all hovedsak drevet av fyrgass. Fem av ni kompressorer er drevet av fyrgass, de resterende fire er elektrisk drevet. Prosessanlegget på Kollsnes nordvest for Bergen ble satt i drift i 1996 som en del av Troll-utbyggingen. Siden oppstart av Kollsnes–anlegget er kapasiteten blitt utvidet flere ganger. I dag kan prosessanlegget på Kollsnes behandle inntil 143 MSm<sup>3</sup> med gass og {{formatnum:69000}} fat med kondensat per dag. Kollsnes-anleggene mottar gass i rørledninger fra feltene Troll, Kvitebjørn, Visund og Fram. Økningen av kapasiteten på Kollsnes-anlegget er et resultat av flere betydelige investeringer. I 2004 ble et nytt anlegg for ekstraksjon av NGL (Natural Gas Liquids) satt i drift, i 2005 ble to nye kompressorer på Troll A-plattformen installert, og i 2006 ble den sjette eksportkompressoren satt i drift på Kollsnes. I behandlingsprosessen på Kollsnes blir gassen tørket og komprimert, før den transporteres videre til Europa via rørsystemene Statpipe, Zeepipe, Europipe I og Franpipe. Gjennom Vestprosess er Kollsnes-anlegget knyttet til oljeraffineriet på Mongstad med rørledning for kondensat. Kollsnes prosessanlegg har levert gass i rørledning til Kollsnes Næringspark i Øygarden siden 1999. Kollsnes er drevet av elektrisitet fra strømnettet.
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 1 skjult kategori:
Kategori:Sider hvor ekspansjonsdybden er overskredet
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon