Redigerer Ganymedes (måne) (avsnitt)

== Fysiske egenskaper ==
=== Sammensetning ===
[[Fil:Ganymede terrain.jpg|thumb|En skarp grense deler det eldgamle terrenget i Nicholson Regio fra det yngre og fint tverrspriptete terrenget i Harpagia Sulcus.{{Byline|''[[Galileo (romsonde)|Galileo]]''}}]]
Gjennomsnittlig [[tetthet]] på 1,936&nbsp;[[gram|g]]/cm³ antyder en sammensetning av omtrent like deler av bergarter og vann &ndash; hovedsakelig i form av is.<ref name="Showman1999" group="S" /> Massefraksjonen av is ligger mellom 46 og 50 %, noe lavere enn i Callisto.<ref name="Kuskov2005" group="S" /> Flyktige iser som [[ammoniakk]] kan også være til stede.<ref name="Kuskov2005" group="S" /><ref name="Spohn2003" group="S" /> Den eksakte sammensetningen av [[bergart]]ene er ukjent, men ligger trolig nær sammensetningen av L/LL-type [[kondritt]]er som har mindre totalt [[jern]], mindre metallisk jern og mer [[jernoksider]] enn H-kondritter. Vektforholdet mellom jern og [[silisium]] er 1,05&ndash;1,27, mens forholdet på [[solen]] er ca. 1,8.<ref name="Kuskov2005" group="S" />

Overflatens [[albedo]] er ca. 43 %.<ref name="Calvin1995" group="S" /> Vann i en fase av is synes å være utbredt på overflaten, med en massefraksjon på 50–90 %,<ref name="Showman1999" group="S" /> betydelig mer enn i Ganymedes som helhet. [[Infrarød stråling|Nær-infrarød]] [[spektroskopi]] har avslørt sterke [[absorpsjonsband]] på bølgelengder av 1,04, 1,25, 1,5, 2,0 og 3,0&nbsp;[[mikrometer|μm]].<ref name="Calvin1995" group="S" /> Det riflete terrenget er lysere og har en mer isete sammensetning enn det mørke terrenget.<ref name="RESA" /> Analyser av høyoppløselige bider i det nær-infrarøde og [[Ultrafiolett stråling|ultrafiolette]] [[Elektromagnetisk spekter|spektrum]] tatt fra bakken og ''[[Galileo (romsonde)|Galileo]]'' har vist [[karbondioksid]], [[svoveldioksid]] og, muligens [[cyanogen]], [[svovelsyre]] og ulike [[organisk forbindelse|organiske forbindelser]].<ref name="Showman1999" group="S" /><ref name="McCord1998" group="S" /> Bilder fra ''Galileo'' viste også [[magnesiumsulfat]] ({{Kjemi|MgSO|4}}) og muligens [[natriumsulfat]] ({{Kjemi|Na|2|SO|4}}) på overflaten.<ref name="The Grand Tour" group="S" /><ref name="McCord2001" group="S" /> Saltene kan komme fra det underjordiske havet.<ref name="McCord2001" group="S" />

Overflaten er asymmetrisk. Den førende halvkulen &ndash; som vender mot fartsretningen{{#tag:ref|Den førende halvkulen er halvkulen som vender mot fartsretningen i banebevegelsen; den etterfølgende hemisfæren vender bort fra fartsretningen.|group="lower-alpha"|name="halvkuler"}} &ndash; er lysere enn den som vender bort.<ref name="Calvin1995" group="S" /> Tilsvarende forhold gjelder for Europa, men for Callisto er det motsatt.<ref name="Calvin1995" group="S" /> Den bakerste halvkulen ser ut til å være beriket med svoveldioksid.<ref name="Domingue1996" group="S" /><ref name="Domingue1998" group="S" /> Fordelingen av karbondioksid viser ingen tegn på halvkuleasymmetri. Det er likevel observert lite eller ingen karbondioksid nær polene.<ref name="McCord1998" group="S" /><ref name="Hibbitts2003" group="S" /> [[Nedslagskrater]]ene på Ganymedes viser ikke, med unntak av ett, noen berikelse i karbondioksid, noe som også skiller den fra Callisto. Karbondioksiden på Ganymedes gikk trolig tomt i fortiden.<ref name="Hibbitts2003" group="S" />

=== Indre struktur ===
[[Fil:PIA00519 Interior of Ganymede.jpg|thumb|Modell av en kald og stiv skorpe av is, en ytre varm ismantel, en indre silikatmantel og en metallkjerne.]]
Ganymedes ser ut til å være fullt differensiert, bestående av en [[jernsulfid]]&ndash;[[jern]]kjerne, [[silikat]]mantel og en ytre [[is]]mantel.<ref name="Showman1999" group="S" /><ref name="Sohl2002" group="S" /> Modellen støttes av den lave verdien av dens dimensjonsløse{{#tag:ref|Det dimensjonsløse treghetsmomentet referert til er ''<tt>I</tt>'' / (''mr''²), hvor ''<tt>I</tt>'' er treghetsmomentet, ''m'' er massen og ''r'' den maksimale radien. Den er 0,4 for et homogent sfærisk legeme, men mindre enn 0,4 hvis tettheten øker med dybden.|group="lower-alpha"|name="dimensjonsløs"}} [[treghetsmoment]] som ble målt under ''Galileo''s forbiflyvninger.<ref name="Showman1999" group="S" /><ref name="Sohl2002" group="S" /> Faktisk har Ganymedes det laveste treghetsmomentet blant de faste himmellegemene i solsystemet. En flytende, jern-rik kjerne gir en naturlig forklaring på [[magnetosfære|magnetfeltet]] som ble oppdaget av ''Galileo''.<ref name="Hauck2006" group="S" /> [[Konveksjon]]en i det flytende jernet, som har en høy [[Resistivitet|elektrisk ledeevne]], er den mest fornuftige modellen for generering av et magnetfelt.<ref name="Kivelson2002" group="S" />

Den nøyaktige tykkelsen på de ulike lagene avhenger av sammensetningen av silikater (fraksjon av [[olivin]] og [[pyroksen]]) og mengden med [[svovel]] i kjernen.<ref name="Kuskov2005" group="S" /><ref name="Sohl2002" group="S" /> De mest sannsynlige verdiene er 700&ndash;900&nbsp;km for kjerneradien og 800&ndash;{{Formatnum: 1000}}&nbsp;km for tykkelsen av den ytre ismantelen, mens resten er en silikatmantel.<ref name="Sohl2002" group="S" /><ref name="Hauck2006" group="S" /><ref name="Kuskov2005b" group="S" /><ref name="Freeman2006" group="S" /> Tettheten av kjernen er 5,5&ndash;6&nbsp;g/cm³ og silikatmantelen er 3,4&ndash;3,6&nbsp;g/cm³.<ref name="Kuskov2005" group="S" /><ref name="Sohl2002" group="S" /><ref name="Hauck2006" group="S" /><ref name="Kuskov2005b" group="S" /> Noen modeller av magnetfeltet krever en fast kjerne utelukkende bestående av jern på innsiden av den flytende Fe&ndash;FeS-kjernen &ndash; tilsvarende strukturen i jordens kjerne. Radiusen på denne kjernen kan være opp til 500&nbsp;km.<ref name="Hauck2006" group="S" /> Temperaturen er sannsynligvis {{Formatnum:1500&ndash;1700}}&nbsp;[[Kelvin|K]] med et trykk opp til 10&nbsp;[[Pascal (enhet)|GPa]].<ref name="Sohl2002" group="S" /><ref name="Hauck2006" group="S" />

=== Overflateformasjoner ===
{{Utdypende|Liste over kvadrangler på Ganymedes{{!}}Kvadrangler|Liste over overflateformasjoner på Ganymedes{{!}}overflateformasjoner|Liste over kratere på Ganymedes{{!}}kratere på Ganymedes}}
[[Fil:PIA00081 Ganymede Voyager 2 mosaic.jpg|thumb|Mosaikkbilde av den anti-jovianske halvkule. Det gamle mørke området [[Galileo Regio]] ligger øverst til høyre. Området er delt fra den mindre mørke regionen Marius Regio på venstre side av lysere og yngre striper av [[Uruk Sulcus]]. Ny is kastet ut fra den relativt nye Osiris Crater dannet de lyse strålene nederst.{{Byline|''[[Voyager 2]]''}}]]
Overflaten er en blanding av svært gamle, mørke regioner med mye [[nedslagskrater|kratre]] og noe yngre (men fremdeles eldgamle), lysere regioner markert med et omfattende utvalg av riller og rygger. Det mørke terrenget, som utgjør omtrent én tredjedel av overflaten,<ref name="Petterson2007" group="S" /> inneholder leire og mulige organiske materialer som kan indikere sammensetningen til nedslagsobjektene som de jovianske månene akkrerte fra.<ref name="Pappalardo2001" group="S" />

[[Fil:Moon Ganymede by NOAA.jpg|thumb|left|Fremstilling av Ganymedes sentrert over 45°&nbsp;W. lengdegrad. De øvre og nedre mørke områdene er Perrine- og Nicholson-regionene; de lysstrålende kratrene er Tros (oppe til høyre) og Cisti (nede til venstre).{{Byline|''[[Galileo (romsonde)|Galileo]]'' (National Oceanic and Atmospheric Administration)}}]]

Varmemekanismen som dannet det rillede terrenget er ukjent, men er trolig hovedsakelig  [[Platetektonikk|tektonisk]].<ref name="Showman1999" group="S" /> [[Isvulkan|Kryovulkanisme]] antas å ha spilt liten eller ingen rolle.<ref name="Showman1999" group="S" /> De kreftene som forårsaket de sterke spenningene i [[litosfære|islitosfæren]] som er nødvendig for å starte tektonisk aktivitet, kan kobles til tidevannsoppvarminger i fortiden, muligens når satellitten passerte gjennom ustabile [[baneresonans]]er.<ref name="Showman1999" group="S" /><ref name="Showman1997b" group="S" />

Tidevannsfleksingen av isen kan ha varmet opp det indre, spent litosfæren, og ført til sprekker og forkastninger som fjernet det gamle, mørke terrenget på 70 % av overflaten.<ref name="Showman1999" group="S" /><ref name="Bland2007" group="S" /> Dannelsen av det riflede terrenget kan også ha sammenheng med tidlig kjernedannelse og påfølgende tidevannsoppvarming av månens indre, som kan ha forårsaket en liten utvidelse av Ganymedes på 1&ndash;6 % på grunn av [[faseovergang]]er i is og varmeekspansjon.<ref name="Showman1999" group="S" /> Under den påfølgende utviklingen kan dype kolonner av varmt vann ha steget opp fra kjernen til overflaten og ført til tektonisk deformasjon av litsofæren.<ref name="Barr2001" group="S" /> [[Radioaktivitet|Radiogen oppvarming]] er den mest relevante nåværende varmekilden, og bidrar for eksempel til havdypet. Modeller viser at hvis baneeksentrisiteten var en størrelsesorden større enn i dag (som den kan ha vært i fortiden), ville tidevannsoppvarmingen ha vært en mer betydelig varmekilde enn radiogen oppvarming.<ref name="Huffmann2004" group="S" />

[[Fil:Craters on Ganymede.jpg|thumb|Kratrene ''Gula'' og ''Achelous'' (nederst) i det rillede terrenget på Ganymedes.{{Byline|''[[Galileo (romsonde)|Galileo]]'' 21. februar 2008}}]]

Kraterdannelser ses i begge typer av terreng, men er spesielt omfattende i det mørke terrenget som synes å være mettet med kratere og som i stor grad har utviklet seg gjennom nedslagshendelser.<ref name="Showman1999" group="S" /> Det lysere og rillede terrenget inneholder færre nedslagsformasjoner, som her bare har spilt en mindre rolle for terrengets tektoniske utvikling.<ref name="Showman1999" group="S" /> Tettheten av kratre indikerer en alder på 4&nbsp;milliarder år for det mørke terrenget, tilsvarende høylandene på [[månen]], og en noe yngre alder for det rillede terrenget &ndash; hvor mye yngre er imidlertid uvisst.<ref name="Zahnle1998" group="S" />

Ganymedes kan ha gjennomgått tunge kraterdannelser for 3,5&ndash;4&nbsp;milliarder år siden liksom månen.<ref name="Zahnle1998" group="S" /> Dersom dette stemmer, fant de aller fleste nedslagene sted under denne perioden, mens dannelsen av kratre i senere tid har vært mye mindre.<ref name="nineplanets.org-Ganymede" /> Kratrene både dekker og avskjæres av det rillede terrenget, og indikerer at noe av det rillede terrenget er ganske gammelt. Relativt unge kratre med stråler av oppvirvlet materiale er også synlige.<ref name="nineplanets.org-Ganymede" /><ref name="Ganymede" /> Kratrene er flatere enn de på månen og [[Merkur]]. Dette skyldes sannsynligvis den relativt svake naturen av Ganymedes isete skorpe, som kan (eller kunne) flyte og dermed dempe noe av de oppkastede materialene. Gamle kratre hvor det oppkastede materialet har forsvunnet synes nå bare som et «spøkelseskrater» som kalles et [[Palimpsest (planetologi)|palimpsest]].<ref name="nineplanets.org-Ganymede" />

Den mørke sletten [[Galileo Regio]] inneholder en rekke konsentriske riller, eller furer, sannsynligvis dannet under en periode med geologisk aktivitet.<ref name="Casacchia1984" group="S" />

Polkappene ble oppdaget av [[Voyager-programmet|''Voyager'']]-sonden, og består trolig av frossent vann som strekker seg opp til 40. breddegrad.<ref name="The Grand Tour" group="S" /> Teorier om dannelsen inkluderer forflytning av vann til høyere breddegrader og plasmabombardement av isen. Data fra ''Galileo'' antyder det sistnevnte.<ref name="Polar caps" group="S" /> Magnetfeltet fører til en mer intenst bombardement med ladete partikler av overflaten ved de ubeskyttede polregionene; dette fører så til en omfordeling av vannmolekyler hvor frost forflytter seg til lokalt kaldere områder i polterrenget.<ref name="Polar caps" group="S" />

=== Atmosfære og ionosfære ===
Den 7. juni 1972 hevdet et lag av indiske, britiske og amerikanske astronomer ved [[Bosscha-observatoriet]] i [[Indonesia]] å ha oppdaget en tynn atmosfære med et overflatetrykk på ca. 0,1&nbsp;[[Pascal (enhet)|Pa]].<ref name="Carlson1973" group="S" /> Det skjedde under en [[okkultasjon]] da [[Jupiter]] passerte foran [[stjerne]]n SAO 186800.<ref name="Carlson1973" group="S" />

Under forbiflyvningen i 1979 fant ''[[Voyager 1]]'' ingen atmosfære. Sonden observerte en okkultasjon av stjernen [[Kappa Centauri|κ Centauri]]<ref name="Broadfoot1981" group="S" /> i det [[Ultrafiolett stråling|fjern-ultrafiolette]] spektret ved [[bølgelengde]]r kortere enn 200&nbsp;[[Nanometer|nm]]. Målingene var mer sensitive for gasser enn målingene i det [[Visuelt spektrum|visuelle spektret]] i 1972. Den øvre grensen for overflatens [[nummertetthet]] var {{Nowrap|1,5{{E|9}} cm<sup>-3</sup>}}, som gir et overflatetrykk på under 2,5&nbsp;µPa.<ref name="Broadfoot1981" group="S" />

[[Fil:Map of temparatureof ganymede.jpg|thumb|Temperaturkart i falske farger.{{Byline|''[[Galileo (romsonde)|Galileo]]''}}]]

I 1995 fant likevel [[Hubble-teleskopet]] (HST) en tynn atmosfære ([[Eksosfæren|eksosfære]]) av [[oksygen]] som ligner [[Europa (måne)|Europa]]s.<ref name="Hall1998" group="S" /><ref name="JPLAtmosphere" /> HST observerte [[airglow]] av atomisk oksygen i det fjernultrafiolette ved bølgelengdene 130,4&nbsp;nm og 135,6&nbsp;nm. Den opplyses når [[molekyl]]ært oksygen [[Dissosiasjon (kjemi)|dissosieres]] av elektronnedslag,<ref name="Hall1998" group="S" /> og er bevis for en betydelig nøytral atmosfære sammensatt hovedsakelig av {{Kjemi|O|2}}. Nummertettheten til overflaten ligger sannsynligvis i området {{Nowrap|1,2{{E|8}}&ndash;7{{E|8}} cm<sup>−3</sup>}}, som tilsvarer overflatetrykket {{Nowrap|0,2&ndash;1,2&nbsp;µPa}}.<ref name="Hall1998" group="S" />{{#tag:ref|Nummertettheten og trykket for overflaten ble kalkulert fra kolonnetettheter rapportert i Hall, et al. 1998, antatt en [[skalahøyde]] på 20&nbsp;km og en temperatur på 120&nbsp;[[Kelvin|K]].|group="lower-alpha"|name="nummertetthet"}}

Oksygenet antas å oppstå når vann i en fase av is på overflaten splittes i [[hydrogen]] og oksygen av stråling. Hydrogenet forsvinner raskere på grunn av den lave [[atommasse]]n.<ref name="JPLAtmosphere" /> Airglowet er ikke romlig homogent som over Europa. HST observerte to lyse flekker i den nordlige og sørlige halvkulen, nær ±&nbsp;50. breddegrad, som er nøyaktig grensen mellom de åpne og lukkede feltlinjene til magnetosfæren ([[#Magnetosfære|se under]]).<ref name="Feldman2000" group="S" /> De lyse flekkene er sannsynligvis polare [[Aurora polaris|auroraer]] forårsaket av plasmanedbør langs de åpne feltlinjene.<ref name="Johnson1997" group="S" />

En nøytral [[atmosfære]] tilsier at en [[Ionosfæren|ionosfære]] eksisterer, fordi oksygenmolekyler ioniseres av nedslagene av energetiske [[elektron]]er som kommer fra [[magnetosfære]]n<ref name="Paranicas1999" group="S" /> og av solens EUV-stråling (ekstrem ultrafiolett stråling).<ref name="Eviatar2001" group="S" /> Ionosfærens natur er imidlertid kontroversiell. Noen ''Galileo''-målinger fant en forhøyet elektrontetthet nær månen, som antyder en ionosfære, mens andre målinger ikke oppdaget noe.<ref name="Eviatar2001" group="S" /> Elektrontettheten nær overflaten er av ulike kilder anslått til størrelsesorden {{Formatnum:400&ndash;2500}}&nbsp;cm<sup>−3</sup>.<ref name="Eviatar2001" group="S" /> Per 2013 er ionosfærens parametre lite begrenset.

Spektraloppdagelser av gass fanget i isen på overflaten, er tilleggsbeviser for oksygenatmosfæren. [[Ozon]] ({{Kjemi|O|3}}) ble oppdaget i 1996.<ref name="Noll1996" group="S" /> I 1997 avslørte spektroskopiske analyser diatomiske absorpsjonslinjer av molekylært oksygen &ndash; en slik absorpsjon oppstår hvis oksygen er i en tett fase. Den beste kandidaten er molekylært oksygen fanget i is. Dybden av absorpsjonlinjene avhenger av [[breddegrad]] og [[Meridian|lengdegrad]] snarere enn [[Albedo|overflaterefleksjon]] &ndash; de avtar med økende breddegrader på Ganymedes, mens {{Kjemi|O|3}} viser en motsatt trend.<ref name="Oxygen97" group="S" /> Laboratorieundersøkelser har vist at {{Kjemi|O|2}} ikke vil samles eller boble, men løses i isen på overflaten ved relativt varme temperaturer på 100&nbsp;K.<ref name="Vidal1997" group="S" />

Da det ble funnet [[natrium]] på Europa i 1997, ble det også søkt etter natrium i atmosfæren på Ganymedes. Atmosfæren til Ganymedes inneholder under 1/13 av natrium-mengden rundt Europa, muligens på grunn av en relativ mangel på overflaten eller fordi magnetosfæren absorberer energetiske partikler.<ref name="Brown1997" group="S" /> [[Hydrogen]] ble observert så langt unna som {{Formatnum:3000}}&nbsp;km fra overflaten. Dens tetthet på overflaten er ca. {{Nowrap|1,5{{E|4}}&nbsp;cm<sup>−3</sup>}}.<ref name="Barth1997" group="S" />

=== Magnetosfære ===
[[Fil:Ganymede-moon.jpg|thumb|Forbedret fargebilde av den bakre halvkulen.<ref name="Spaceflight Now" /> De fremtredende strålene fra krateret ''Tashmetum'' vises nede til høyre, og det store utblåsingsfewltet fra ''Hershef'' oppe til høyre. Deler av den mørke ''Nicholson Regio'' ligger nedre til venstre, avgrenset oppe til høyre av ''Harpagia Sulcus''.{{Byline|Foto: ''[[Galileo (romsonde)|Galileo]]''|18. januar 1999}}]]
''Galileo'' foretok seks nærpasseringer i perioden 1995&ndash;2000 (G1, G2, G7, G8, G28 og G29)<ref name="Kivelson2002" group="S" /> og oppdaget et permanent (iboende) [[magnetisk moment]] uavhengig av det jovianske magnetfeltet.<ref name="Kivelson1997" group="S" /> Verdien for momentet er ca. {{Nowrap|1,3{{E|13}} T×m³}},<ref name="Kivelson2002" group="S" /> som er tre ganger større enn [[Merkurs magnetfelt|Merkurs magnetiske moment]]. Den magnetiske dipolen heller i 176° i forhold til rotasjonsaksen, og betyr at det er direkte imot det jovianske momentet.<ref name="Kivelson2002" group="S" /> Nordpolen ligger over [[baneplan]]et. Det [[Dipol|dipole magnetiske momentet]] har en styrke på 719&nbsp;±&nbsp;2&nbsp;[[Tesla|nT]] ved ekvator,<ref name="Kivelson2002" group="S" /> som kan sammenlignes med det jovianske magnetfeltet ved Ganymedes' avstand &ndash; ca. 120&nbsp;nT.<ref name="Kivelson1997" group="S" /> Det ekvatoriale feltet er direkte mot det jovianske feltet, som betyr at [[Magnetisk omkobling|omkobling]] er mulig. Den iboende feltstyrken ved polene er to ganger den ved ekvator: 1440&nbsp;nT.<ref name="Kivelson2002" group="S" />

Det permanente magnetiske momentet skjærer en del av rommet rundt Ganymedes og lager en tynn [[magnetosfære]] innebygd i [[Jupiters magnetosfære|Jupiters]] &ndash; den er eneste kjente måne i [[solsystemet]] med magnetosfære.<ref name="Kivelson1997" group="S" /> Diameteren til magnetosfæren er 4&ndash;5&nbsp;''R''<sub>G</sub> (''R''<sub>G</sub>&nbsp;=&nbsp;{{Formatnum:2631.2}}&nbsp;km).<ref name="Kivelson1998" group="S" /> Magnetosfæren har en region av lukkede feltlinjer under 30°&nbsp;[[breddegrad|bredde]] hvor ladete partikler ([[elektron]]er og [[ion]]er) fanges og lager et [[Van Allen-beltene|strålingsbelte]].<ref name="Kivelson1998" group="S" /> Den viktigste ionearten er enkeltionisert [[oksygen]] &ndash; {{Kjemi|O|+}}<ref name="Eviatar2001" group="S" /> &ndash; som passer godt med den tynne [[atmosfære]]n av oksygen. I polkappeområdene, ved breddegrader høyere enn 30°, er feltlinjene åpne og forbinder Ganymedes med Jupiters [[ionosfæren|ionosfære]].<ref name="Kivelson1998" group="S" /> I disse områdene har energetiske elektroner blitt oppdaget (titalls og hundretalls av [[elektronvolt|kiloelektronvolt]]) som kan forårsake [[Aurora polaris|auroraene]] rundt polene.<ref name="Feldman2000" group="S" /> I tillegg faller tunge ioner kontinuerlig ned på poloverflaten og formørker isen.<ref name="Paranicas1999" group="S" />

[[Fil:Ganymede_magnetic_field.svg#Summary|thumb|Magnetfeltet til Ganymedes som er innebygd i Jupiters magnetfelt. Lukkede feltlinjer er markert grønne.]]

Vekselvirkningen mellom magnetosfæren og det jovianske [[Plasma (fysikk)|plasmaet]] er på mange måter lik vekselvirkningen mellom [[solvind]]en og jordens magnetosfære.<ref name="Kivelson1998" group="S" /><ref name="Volwerk1999" group="S" /> Plasmaet som roterer med Jupiter påvirker den bakerste halvkulen mye på samme måte som solvinden påvirker jordens magnetosfære. Hovedforskjellen er hastigheten på plasmastrømmen &ndash; [[supersonisk]] i tilfellet med jorden og [[Lydens hastighet|subsonisk]] i tilfelle med magnetosfæren. På grunn av den subsoniske strømmen er det ingen [[Baugsjokket|buesjokk]] utenfor den bakerste halvkulen.<ref name="Volwerk1999" group="S" />

Et indusert dipolt magnetfelt<ref name="Kivelson2002" group="S" /> er knyttet til variasjoner i det jovianske magnetfeltet nær månen. Det er direkte radielt til eller fra Jupiter og følger retningen til den varierte delen av det planetariske magnetfeltet. Det induserte magnetiske momentet er en størrelsesklasse mindre enn det iboende feltet. Feltstyrken er ca. 60&nbsp;nT ved den magnetiske ekvator &ndash; halvparten av det omgivende jovianske feltet.<ref name="Kivelson2002" group="S" /> Det induserte magnetfeltet ligner [[Callisto (måne)|Callisto]]s og [[Europa (måne)|Europa]]s, og indikerer at denne månen også har et underjordisk hav med [[Resistivitet|elektrisk kondiktivitet]].<ref name="Kivelson2002" group="S" />

Gitt at Ganymedes er fullstendig differensiert med en kjerne av metall,<ref name="Showman1999" group="S" /><ref name="Hauck2006" group="S" /> er det iboende magnetfeltet sannsynligvis generert liksom  jordens &ndash; av konduktive materialer som beveger seg i det indre.<ref name="Kivelson2002" group="S" /><ref name="Hauck2006" group="S" /> Magnetfeltet er sannsynligvis forårsaket av en kompositorisk konveksjon i kjernen<ref name="Hauck2006" group="S" /> hvis det er produktet av en dynamohendelse eller magnetokonveksjon.<ref name="Kivelson2002" group="S" /><ref name="Hauck2002" group="S" />

Til tross for jernkjernen er magnetosfæren gåtefull, fordi tilsvarende legemer mangler denne egenskapen.<ref name="Showman1999" group="S" /> Gitt den relative størrelsen, burde kjernen ha blitt tilstrekkelig avkjølt til at flytende bevegelser og et magnetfelt ikke skulle opprettholdes. En forklaring er at de samme baneresonansene som man tror har forstyrret overflaten, også tillater magnetfeltet å vedvare: Eksentrisiteten heves og tidevannsoppvarmingen øker under slike resonanser, og mantelen har isolert kjernen og beskyttet den mot avkjøling.<ref name="Bland2007" group="S" /> En annen forklaring er en rest av magnetisering av silikatbergarter i mantelen som er mulig hvis satellitten hadde et mer betydelig dynamogenerert felt i fortiden.<ref name="Showman1999" group="S" />