Redigerer Gammeljapansk (avsnitt)

== Fonologi ==
Forskningen på den gammeljapanske fonologien baserer seg på komparative studier av den kinesiske uttalen til samme tid, [[ryukyuspråk]]ene og den omvendte analysen av den diakroniske endringen i den japanske uttalen. Selv om brorparten av nedskrevne dokumenter fra Naraperioden er skrevet på Nara-hoffets språk, er enkelte dikt skrevet med skriftsystemet ''Man'yōshū'' på andre dialekter fra Syd- og Øst-Japan. Enkelte av disse dialektforskjellene kan man fremdeles oppdage. Gammeljapansk er fonetisk forskjellig fra senere japanske språktrinn. En analyse av ''Man'yōgana'' kastet lys på et særegent system, kjent som ''[[Jōdai Tokushu Kanazukai]]''.

Den moderne japanske stavelsen [{{IPA|tsu}}] avledes fra [[Affrikater|affrikasjonen]] av [{{IPA|t}}] før [{{IPA|u}}] i det gammeljapanske [{{IPA|tu}}] og det moderne [{{IPA|zu}}] avledes tilsvarende fra det tidlig-moderne [{{IPA|dzu}}] og gamle [{{IPA|du}}]. Enkelte moderne dialekter beholder denne forskjellen mellom [{{IPA|z}}] og [{{IPA|dz}}], f.eks. [{{IPA|midzu}}] for ''mizu'' (vann) i [[Nagoya]]-dialekten. En lignende [[palatalisering]]sprosess finnes i det moderne [{{IPA|tɕi}}] og det gamle [{{IPA|ti}}]. Det kan imidlertid ikke bli oppdaget når /{{IPA|ti}}/ ble palatalisert.

Andre egenskaper som skiller gammel fra moderne japansk er:
* ingen lange vokaler eller [[diftong]]er;
* Ord begynner ikke med /{{IPA|r}}/ eller [[stemt konsonant|stemte]] [[plosiver]];
* ingen konsonanter i slutten av en stavelse.

Enkelte språkforskere viser til en forbindelse mellom gammeljapansk og utdødde koreanske språk, slik som ''[[goguryeo]]''-språket. Et slektskap mellom japansk og et annet ryukuyuspråk har ennå ikke blitt funnet.

=== Fonemer ===
Opprinnelig antok man at gammeljapansk hadde 68 stavelser. Gjennom senere undersøkelser ble tilslutt 88 stavelser funnet:
{| class="wikitable" 
|-
| a
| colspan="2" align="center"| i
| u
| colspan="2" align="center"| e
| colspan="2" align="center"| o
|-
| ka
| ki<sub>1</sub>
| ki<sub>2</sub>
| ku
| ke<sub>1</sub>
| ke<sub>2</sub>
| ko<sub>1</sub>
| ko<sub>2</sub>
|-
| ga
| gi<sub>1</sub>
| gi<sub>2</sub>
| gu
| ge<sub>1</sub>
| ge<sub>2</sub>
| go<sub>1</sub>
| go<sub>2</sub>
|-
| sa
| colspan="2" align="center"| si
| su
| colspan="2" align="center"| se
| so<sub>1</sub>
| so<sub>2</sub>
|-
| za
| colspan="2" align="center"| zi
| zu
| colspan="2" align="center"| ze
| zo<sub>1</sub>
| zo<sub>2</sub>
|-
| ta
| colspan="2" align="center"| ti
| tu
| colspan="2" align="center"| te
| to<sub>1</sub>
| to<sub>2</sub>
|-
| da
| colspan="2" align="center"| di
| du
| colspan="2" align="center"| de
| do<sub>1</sub>
| do<sub>2</sub>
|-
| na
| colspan="2" align="center"| ni
| nu
| colspan="2" align="center"| ne
| no<sub>1</sub>
| no<sub>2</sub>
|-
| ha
| hi<sub>1</sub>
| hi<sub>2</sub>
| hu
| he<sub>1</sub>
| he<sub>2</sub>
| colspan="2" align="center"| ho
|-
| ba
| bi<sub>1</sub>
| bi<sub>2</sub>
| bu
| be<sub>1</sub>
| be<sub>2</sub>
| colspan="2" align="center"| bo
|-
| ma
| mi<sub>1</sub>
| mi<sub>2</sub>
| mu
| me<sub>1</sub>
| me<sub>2</sub>
| mo<sub>1</sub>
| mo<sub>2</sub>
|-
| ya
| colspan="2" align="center"| &nbsp;
| yu
| colspan="2" align="center"| ye
| yo<sub>1</sub>
| yo<sub>2</sub>
|-
| ra
| colspan="2" align="center"| ri
| ru
| colspan="2" align="center"| re
| ro<sub>1</sub>
| ro<sub>2</sub>
|-
| wa
| colspan="2" align="center"| wi
| &nbsp;
| colspan="2" align="center"| we
| colspan="2" align="center"| wo
|}

CV<sub>1</sub>-stavelsene blir betegnet som type-A-stavelser ({{lang|ja-Hani|甲類}}, ''Kō-rui''), mens CV<sub>2</sub>-stavelser blir betegnet som type-B-stavelser ({{lang|ja-Hani|乙類}}, ''Otsu-rui'').

Kort etter ''Kojiki''s publisering forsvant fort forskjellen mellom mo<sub>1</sub> og mo<sub>2</sub>, hvilket reduserte antall stavelser til 87.

Flere hypoteser har blitt foreslått for å forklare gammeljapanskens stavelsesfordoblinger, blant andre:
*et 8-vokalssystem
*[[palatalisering]] av de forutgående konsonantene
*et 6-vokalssystem.

=== Transkripsjon ===
Det finnes flere ulike transkripsjonssystemer for gammeljapansk. I enkelte systemer blir kun type b-stavelser markert med trema over vokalen: ï, ë, ö for i<sub>2</sub>, e<sub>2</sub> og o<sub>2</sub> og i, e og o for i<sub>1</sub>, e<sub>1</sub> og o<sub>1</sub>. Det finnes flere problemer med disse systemene:
*En særegen uttale av vokalen blir indirekte implisert
*Ulikheten mellom ord hvor forskjellen mellom 1 og 2 er uklar, som /{{IPA|to}}/ i /{{IPA|toru}}/ eller /{{IPA|kaditori}}/ forsømmes.
For å unngå dette bruker man sirkumfleksversjonene î, ê og ô for i<sub>1</sub>, e<sub>1</sub> og o<sub>1</sub>.

{| class="wikitable"
|+ Andre transkripsjonssystemer
! Trema || Utvidet trema || <!-- Günther Wenck --> || Yale-romanisering
|-
| a || a || a || a
|-
| e || ê || e<sup>1</sup> || ye
|-
| ë || ë || e<sup>2</sup> || ey
|-
| i || î || i<sup>1</sup> || yi	
|-
| ï || ï || i<sup>2</sup> || iy	
|-
| o || ô || o<sup>1</sup> || wo	
|-
| ö || ö || o<sup>2</sup> || <u>o</u>
|-
| u || u || u || u	
|}

=== Fonologiske regler ===
Vokaltypene i de enkelte [[morfem]]ene dokumenterer bestemte fonologiske begrensninger:
* -o<sub>1</sub> og -o<sub>2</sub> finnes ikke sammen med hverandre,
* -u og -o<sub>2</sub> finnes stort sett ikke sammen og
* -a og -o<sub>2</sub> finnes stort sett ikke sammen.

Disse reglene fører videre til to vokalgrupper: /-a, -u, -o<sub>1</sub>/ og /o<sub>2</sub>/. Vokaler fra en gruppe blander seg ikke med vokalene fra de andre gruppene; -i<sub>1</sub> og -i<sub>2</sub> kan forekomme i begge grupper. Enkelte har tydet dette fenomenet som en referanse til en [[vokalharmoni]] i gammeljapansken.