Redigerer Gamlebyen (Fredrikstad) (avsnitt)

== Fredrikstad festning ==
[[Fil:fredriks bastion.jpg|thumb|left|200px|Festningsvollen fra 1660-årene]]
{{Utdypende|Fredrikstad festning}}
Det som i flere hundre år skulle komme til å fullstendig dominere Fredrikstad var befestningen av byen. [[Fredrikstad festning]] slik den fremstår idag, stammer i hovedsak fra 1660-årene. Imidlertid ble det allerede under [[Hannibalsfeiden]] på 1640-tallet oppført en provisorisk befestningsvoll rundt byen. På samme tid ble det anlagt en liten [[skanse|tømmerskanse]] på Isegran, og syd i byen skal det ha blitt oppført et [[blokkhus]]. Med tapet av Båhuslen i 1658 ble det for alvor aktuelt å befeste Fredrikstad. I [[1663]] begynte arbeidet med festningsanleggene som skulle beskytte byen og gjøre byen til et viktig militært støttepunkt og depot for den norske hæren. Ledelsen for byggingen av festningsanleggene ble gitt til nederlenderen [[generalkvartermester]] [[Willem Coucheron]]. Han oppførte dem etter det såkalte gammelnederlandske befestningssystem med lave jordvoller og en bred vollgrav. Dette egnet seg godt på slettelandet ved Glommas utløp. Coucheron arbeidet samtidig med et annet stort festningsprosjekt, på [[Fredriksten festning]] i [[Halden]]. Utover 1700-tallet var det store planer om å forbedre og bygge ut festningen, men kun mindre arbeider ble gjort i 1730- og 1740-årene. Det var ikke økonomi i [[Danmark-Norge]] til å gjennomføre planene.

Festningen og festningsbyggingen ble en veiskille for byen. I forbindelse med oppførelsen av vollen i 1660-årene ble ni av byens opprinnelig kvartaler jevnet med jorden. Det ble gjort for å komprimere festningsanlegget. Mange som ble kastet ut, flyttet utenfor festningsvollene til forstaden [[Vaterland (Fredrikstad)|Vaterland]]. Festningen og det militære nærværet i byen la også store hindringer for borgerne. Handelen hadde dårlige tider, og bøndene som måtte ut på markene med budskapen var helt prisgitt de militære for eksempel når festningsportene var åpne og lukket. I tillegg var borgerne underlagt kravene fra de militære om innkvartering av soldater. Dette var en særlig tung byrde. 

Festningsverkene omfattet ikke bare befestningen rundt Gamlebyen. Også på vestsiden av Glomma ble det oppført permanente befestninger. Både på [[Isegran fort|Isegran]] og [[Cicignon]] ble det anlagt skanser i 1670- og 1680-årene. Arkitekten bak mange av disse generalmajor [[Johan Caspar de Cicignon]] fra Luxembourg. Han var også ansvarlig for ''Christiansten Fort'', som senere ble omdøpt til [[Kongsten fort]]. Dette fortet ble bygget på Galgeberget øst for Gamlebyen 1677–85.