Redigerer Gamle Uppsala (avsnitt)

=== Fornminner ===
==== Kungshögarna ====
I Gamle Uppsala finnes det tre store gravhauger som ofte kalles Kungshögarna eller «Uppsala högar». I henhold til [[mytologi]] og [[folkeminne]] er de reist over de gamle sveakongene på [[500-tallet]]. Haugene er 55 – 70 meter i diameter og sju til elleve meter høye, og er dermed blant de største i [[Sverige]], bare [[Anundshög|Anundshaugen]] er større. Noen myter vil til og med ha det til det skal være [[Norrøn mytologi|de norrøne gudene]] [[Tor]], [[Odin]] og [[Frøy]] som ligger i haugene. [[Arkeolog]]en [[Birger Nerman]] argumenterte for at de er reist over tre navngitte konger nevnt i [[Ynglingatal]]; Adils, Aun og Egil. I dag kalles de helst med det mer nøytrale Vesthaugen, Midthaugen og Østhaugen.
[[Fil:Uppsala Mounds, Gamla Uppsala, Uppland, Sweden.jpg|thumb|Fra utgravningen av Vesthaugen i 1874.]]

To av haugene er undersøkt. Østhaugen ble gravet ut under ledelse av riksantikvar [[Bror Emil Hildebrand]] i 1846. Under en mektig kappe av matjord lå det en kjernerøys som igjen inneholdt en branngrav. Vesthaugen ble undersøkt i 1874, den inneholdt også en branngrav med brente bein samlet i et laggekar. Selv om gravgavene er kraftig påvirket av varmen på likbålet viser de tegn på å tilhøre det aller høyeste sosiale skikt. Her er fragment av en hjelm med stor likhet til prakthjelmen fra [[Sutton Hoo]], og gullgjenstander med filigransarbeid. Gjenstandene dateres til [[merovingertiden]]; mellom 550 og 625.

==== Tinghaugen ====
Øst for kirken ligger Tinghaugen (Tingshögen), en lav flat haug som etter tradisjonen ikke har vært et gravminne, men samlingsplass for tinget. Dersom dette er riktig kan den ha spilt en stor seremoniell rolle ved fortidens kongevalg. Ved flere anledninger har Tinghaugen vært brukt av [[Gustav Vasa]] som talerstol ved viktige anledninger.

Rundt Gamle Uppsala finnes også gravfelt som er beregnet til å ha inneholdt 200-300 graver, og levninger nær og under kirken.

Det er funnet over 1000 fornminner i Gamle Uppsala. En større mengde har også blitt fjernet ved jordbruk. Det finnes branngraver og spredte steinsettinger, noe som tyder på bosetning fra bronsealderen. De fleste fornminnene ligger på et gravfelt fra eldre og yngre jernalder. Særskilt bør tre av gravfeltene framheves. Det fremste feltet er kongehaugene. Dette gravfeltet ligger på åsen sør for kirken. Det andre gravfeltet ligger øst for kirkebyen. Der finnes et gravfelt fra eldre jernalder. Det har rundt 200 graver. Det tredje er [[Valsgärde]]. Dette gravfeltet ligger rundt 3 km nord for kirken, inntil Fyrisån. Det har skipsgraver fra yngre jernalder. Dessuten finnes det rester av flere gravfelt rundt kirkebyen. Det finnes også oppbygde terrasser etter kongsgården som fortsatt kan bli sett.