Redigerer Gamle Aker kirke (avsnitt)

===Eierskap og rolle===
Siden Aker var sentralgården og en av de tidligste i bygda med fast bosetning, var det god grunn til å legge kirken her, på en dominerende høyde med utsikt til (og synlig fra) store deler av sognet. Kirkestedet lå også midt i Akersdalen, godt tilgjengelig for hele menigheten ved et naturlig [[vadested]] over [[Akerselva]]. Derfor gikk også [[middelalder]]ens landevei vestover fra [[Oslo]] rett forbi kirken, opp Akersbakken{{Sfn|Ekroll|2000|s=84}} (som før 1879 het ''Kirkeveien'') og fortsatte langs en trasé som fremdeles er bevart i strekninger av gatene [[Dalsbergstien (Oslo)|Dalsbergstien]], [[Underhaugsveien]] og [[Professor Dahls gate]]. Dette inngikk i hovedveien mellom Oslo ([[Gamlebyen (Oslo)|Gamlebyen]]) og [[Ringerike]] med oppland.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Ramm, Eva  | utgivelsesår = 1995 | tittel = St. Hanshaugen Ullevål: streiftog i bydelens nedre del | isbn = 8299378400 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Bydelsutvalget | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010081708133 | side = }}</ref> For mange [[pilegrim]]er på vei til [[Nidaros]] gikk [[pilegrimsleden]] av den grunn forbi Aker kirke.

I 1186 ga biskop Helge av Oslo Aker kirke til [[Nonneseter kloster i Oslo|Nonneseter kloster]]. Det er usikkert hva denne overføringen innebar, det kan ha dreid seg om ansvar for sognekirkene eller om å gi klosteret et økonomisk grunnlag. Akergårdene var oppført som klosterets [[jordegods]]. Eierforholdene for øvrig er uklar: Det er mulig at Akergårdene, med den sentrale beliggenheten, var kongens eiendom og kongen derfor lot bygge kirke der. Samtidig hadde kongen residens i byen og hadde egen kirke der, mens biskopen fikk egen kirke ved oppføring av domkirken.{{Sfn|Skjelbæk|1980|s=17}} I middelalderen var det i Oslo herad dessuten kirker i [[Maridalen]], på [[Furuset]], på Smestad og på [[Hovin]], og ifølge [[Jens Nilssøn]]s notater i 1590 var disse annekser til Aker og ikke i vanlig bruk. I Maridalen ble det holdt gudstjeneste tre ganger i året og i 1820 var Maridalskirken ruin; de tre andre er helt forsvunnet. Etter reformasjonen var situasjonen trolig den samme som i tidlig kristen tid med Aker som eneste kirke i Osloherad.{{Sfn|Skjelbæk|1980|s=18}}

Fra 1587 var den underlagt [[Akershus slott|Akershus]] slottskirke. [[Kirkesalget i 1720-årene|Kongen solgte kirken]] i 1723 til private:<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Wasberg, Gunnar Christie  | utgivelsesår = 1973 | tittel = Oslo: fra kaupang til storby | utgivelsessted = Oslo | forlag = Holtedahl | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007053004005 | side = }}</ref> Bøndene Even Holmen, Even Sørsense, Jon Blinderen og lensmann Johannes Skøien overtok kirken for 800 riksdaler. I 1737 kjøpte kapellan [[Otto Holmboe]] kirken og etter enkefru Maren Holmboes (hennes far var Bernt Ancher) død ble den i 1783 solgt til hennes nevø [[Peder Anker]] på Bogstad for 4710 riksdaler.{{Sfn|Skjelbæk|1980|s=20}} I 1849 kjøpet kommunen kirken for 4000 spesidaler av de daværende eierne [[Karen Wedel-Jarlsberg]], Lars Sogn og lensmann Morten Poulsen.{{Sfn|Skjelbæk|1980|s=20}} Ettersom kirken var i svært dårlig stand og «ikke bemerkelsesverdig ved annet enn sin alder», ble rivning vedtatt av [[Aker kommune]] på midten av 1800-tallet. Et alternativ var å selge til Christiania kommune, men Christiania ville utsette saken til spørsmålet om byutvidelse var avklart. [[Fortidsminneforeningen]]s arbeid for bevaring førte til at kirken ble reddet ved at Christiania kommune kjøpte den av Aker kommune i 1852. I 1859 havnet den innenfor byens grenser ved byutvidelsen det året.{{Sfn|Ekroll|2000|s=86}}{{Sfn|Skjelbæk|1980|s=21}}  Den ble overtatt av Aker kommune i 1849 og av Christiania kommune i 1852. Den var hovedkirke i Aker frem til 1855.

Christiania ble utvidet med deler av Aker 1. januar 1859 og de kirkelige forholdene ble nyordnet.{{Sfn|Skjelbæk|1980|s=25}} På grunn av stigende folketall ble Aker prestegjeld delt i tre på 1850-tallet og [[Vestre Aker kirke]] (ved Ullevål) og [[Østre Aker kirke]] (på Ulven gård) ble oppført. Den opprinnelig hovedkirken fikk da navnet Gamle Aker kirke og menigheten formelt opprettet i 1861.{{Sfn|Ekroll|2000|s=84}} På grunn av stor folkevekst ble det i 1875 opprettet tre nye menigheter. I 1892 ble noe av Gamle Aker menighet oveført til [[Sagene kirke]], i 1897 ble deler overført til [[Fagerborg kirke]] og i 1917 ble Markus sognekall skilt ut.{{Sfn|Skjelbæk|1980|s=25}} Gamle Aker var sognekirke for [[Gamle Aker menighet]] fra menigheten ble opprettet i [[1861]] og fram til 2012. Da ble Gamle Aker menighet del av et nyopprettet sokn som het Sentrum og St. Hanshaugen sokn (SSH), som besto av menighetene Gamle Aker, Lovisenberg, Trefoldighet og Oslo domkirke. Markus menighet og kirke var lagt ned på et tidligere tidspunkt, og deler av denne inngikk også i SSH. Fra 1. januar 2020 er det opprettet et nytt sokn som heter St. Hanshaugen sokn, med kirkene Gamle Aker og Lovisenberg.