Redigerer Gallerkrigen (avsnitt)

===Konsolidering og opprør===
[[Fil:Lionel Royer - Vercingetorix Throwing down His Weapons at the feet of Julius Caesar.jpg|thumb|350px|Vercingetorix kaster sine våpen for Julius Cæsars føtter, 1899, av [[Lionel Noel Royer]]]]
Misnøye blant de underkuete gallerne var med på å skape et stort opprør vinteren [[54 f.Kr.|54]]/[[53 f.Kr.]], da eburonesene i nordøst-Gallia samlet seg under ledelse av [[Ambiorix]]. Femten romerske [[Kohort (militær)|kohorter]] ble utslettet ved Atuatuca Tungrorum (dagens [[Tongeren]] i [[Belgia]]). En garnison som ble ledet av [[Quintus Tullius Cicero]], overlevde så vidt etter å ha blitt reddet av Cæsar i siste sekund. Det følgende året ble en rekke straffeaksjoner rettet mot eburonesene og deres allierte, som til slutt ble nær utryddet av romerne.

Dette opprøret ble i virkeligheten et forspill til et langt større opprør som skulle komme senere, ledet av [[Vercingetorix]], lederen av [[Arvrni]]-stammen i sentral-Gallia. Han klarte å forene gallerne i kampen mot romerne. Vercingetorix var klar over romernes overlegenhet på slagmarken. Derfor unngikk han å møte romerne i åpne slag og brukte heller [[Brent jords taktikk|den brente jords taktikk]] for å hindre at fienden fikk forsyninger. Cæsar vendte i all hast tilbake fra Italia for å ta ledelsen i felttoget. Han klarte å drive gallerne tilbake og erobre byen [[Avaricum]], men gikk senere på en smell i [[slaget ved Gergovia]]. Ved [[Slaget ved Alesia|Alesia]] i [[52 f.Kr.]] slo Cæsar gallerkongen og gjorde slutt på den ni år lange krigen i Gallia. Det forekom imidlertid noen småopprør i Gallia i tiden etter 52 f.Kr., men den romerske kontrollen av området var ikke lenger alvorlig truet.