Redigerer Galileo Galilei (avsnitt)

=== Undervisningsår ===
1589 ble han lærer og professor i matematikk, først i sin fødeby Pisa, og fra 1592 ved [[universitetet i Padova]], som tilhørte [[republikken Venezia]]. I [[Padova]] la han grunnlaget for både [[kinematikk|bevegelsesteorien]] og [[kosmologi]]en.<ref name=Stromholm79/>

I et brev datert 1597 erklærte han seg som kopernikaner, dvs. at han holdt [[Kopernikus]]' teori om det solsentrerte univers for ikke bare å være en praktisk regnemodell for beregning av stjerners og planeters posisjon, men også en reell, fysisk beskrivelse.
[[Fil:Bertini fresco of Galileo Galilei and Doge of Venice.jpg|miniatyr|Galilei viser [[doge]]n av Venezia hvordan han skal bruke [[teleskop]]et. [[Freske]] av Giuseppe Bertini.]]
I Padova utviklet han den geometriske og militære passer til å beregne [[elevasjon]] for [[artilleri]], avstander og nivåforskjeller.

De siste 500 årene hadde da vært dominert av teologiens nære tilknytning til [[Aristoteles]]' lære, [[dogme]]festet av [[Trientkonsilet|Trent-konsilet]]. Galilei skilte seg fra [[skolastiker]]ne ved å stå [[Arkimedes]] nærmere, og delte med ham og [[Johannes Kepler]] troen på at matematiske [[prinsipp]]er avspeiles i [[natur]]en.<ref>Per Strømholm: «Galilei», ''Verdens store tenkere'' (s. 129), Aschehoug, 2002, ISBN 82-03-22715-5</ref> I 1608 hadde [[Hans Lipperhey]], en [[optiker]] i Nederland, konstruert et [[teleskop]]. Galilei ble interessert i tanken om at man kunne forstørre noe som befant seg på lang avstand. Etter en tids arbeid kunne han høsten 1609 for myndighetene i Venezia demonstrere sitt nye teleskop som forstørret 8&times;. Med dette kunne fiendtlige skip oppdages to timer før man kunne se dem med det blotte øye.