Redigerer Galicja (avsnitt)

===Etter Polens delinger===
{{utdypende|Kongedømmet Galicia og Lodomeria}}
[[Fil:Kingdom of Galicia.png|thumb|''Galicja og Lodomeria'' i ulike faser]]
Ved Polens deling på slutten av 1700-tallet tilfalt Øst-Galicja i 1772 [[Habsburgmonarkiet]], Galitzien og Lodomerien på tysk, mens [[Volhynia]] tilfalt [[Det russiske keiserdømmet]].<ref name="CC1992" /><ref name=":0" /> Ved Polens tredje deling overtok Østerrike Vest-Galicja og [[Krakow]].<ref name="Ploetz" /> Etter Østerrikes [[anneksjon]] av området ble ''Kongeriket Galicja og Lodomeria'' (''Königreich Galizien und Lodomerien'') et [[habsburg]]sk [[kronland]]. Det fulle offisielle navnet var ''Kongeriket Galicja og Lodomeria med hertugdømmene Auschwitz og Zator''. Etter innlemmelsen av en stor del etnisk polske områder i vest (blant annet med [[Kraków]] i [[1846]]), ble navnet endret til ''Kongeriket Galicja og Lodomeria, og storhertugdømmet Krakau med hertugdømmene Auschwitz og Zator'' (''Königreich Galizien und Lodomerien mit dem Großherzogtum Krakau und den Herzogtümern Auschwitz und Zator''), noe som forandret den geografiske referansen av begrepet Galicja.

Hver av disse var formelt separate og listet slik i den østerrikske keiserens titler. I administrative henseender utgjorde de derimot en felles provins. Hertugdømmene Auschwitz og Zator var små historiske fyrstedømmer vest for Kraków, på grensen til prøyssisk [[Schlesien]]. [[Lodomeria]] eksisterte bare på papiret, og hadde ikke noe eget territorium.

Galicja og Lodomeria var det største kronlandet i det habsburgeske riket og inkluderte voivodskapene Ruthenia og Belz med overveiende rutensk befolkning. Lviv ble hovedstad. De østerrikske herskerne hadde ambisjoner om å modernisere regionen og hovedstaden Lviv. [[Brody]] hadde blitt den viktigste handelsbyen mens [[Przemyśl]] hadde blitt den militært viktigste byen. Lviv ble et igjen en viktig handelsby da det ble anlagt jernbane fra Wien til Russlands havnebyer. Fra 1772 til første verdenskrig økte Lvivs befolkning fra 29.000 til 212.000. Galicja forble en av de fattigste, minst industrialiserte og tettest befolkede landbruksregionene i Europa. Da Galicja fikk selvstyre i 1867 vokste det opp mange sentrumsfunksjoner innenfor administrasjon og utdanning i Lviv og byen mottok en del statlige investeringer.<ref name="Hrytsak" />

I 1810 ble størstedelen av Vest-Galicja avstått til [[storhertugdømmet Warszawa]]. Russland fikk i 1810 Øst-Galicja og tilbakeført til Østerrike i 1816.<ref name="Aschehoug" />

I februar 1846 gjøre bøndene i Galicja opprør mot adelen og Krakow ble erklært som sosialistisk republikk. Østerrike slo brutalt ned opprører og inntok Krakow som ble annektert.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1991 | tittel = Historiens folk og riker | isbn = 8205190542 | isbn = 8257407348 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Gyldendal | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007113004022 | side = }}</ref><ref name="Aschehoug" />

Det var [[Østerrike]]s største og nordligste provins fra [[1772]]<ref name="Ploetz">{{ Kilde bok | forfatter = Ploetz, Karl | utgivelsesår = 1989 | tittel = Verdenshistorien i årstall | isbn = 8290548206 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Stromboli | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014072808250 | side = }}</ref> til [[1918]]. [[Lviv]] (da kjent under det tyske navnet ''Lemberg''), som befolkningsmessig var dominert av polsk aristokrati, ble hovedstaden i østerriksk Galicja. I tillegg til polakker som bebodde nesten alle deler av Galicja, og ukrainere som dominerte i de østlige områdene, fantes også en større jødisk befolkning, hovedsakelig i Øst-Galicja. 
[[File:Wilhelm Reich.jpg|thumb|Psykoanalytikeren [[Wilhelm Reich]] ble født i landsbyen Dobzau, Galicja.]]
På begynnelsen av 1800-tallet hadde Galicja en stor og voksende jødisk befolkning, og størstedelen av jødene i [[Det østerrikske keiserrike]] bodde der (omkring 333.000 av offisielt 467.000 i 1850). [[Lemberg]] var på 1800-tallet dominerte av jøder (rundt en tredjedel av innbyggerne) og etniske polakker (i overkant av 50 % av innbyggerne); etniske ukrainere utgjorde 10-20 %. Den jødiske befolkningen i Galicja var ved århundreskiftet på over 800.000, samtidig flyttet mange jøder fra Galicia til Wien. Fra 1857 til 1890 økte tallet på jødiske innbyggere i Wien fra 6000 til 146.000 slik at hovedstaden i 1890 hadde 12 % jødiske innbyggere noen som hadde stor betydning for Wiens kulturelle og politiske liv. Jødene fra Galicia slo seg stort sett ned i [[Leopoldstadt]]. Lemberg var sentrum for den jødiske opplysningsbevegelsen, [[haskalá]]. Borgerskapet i Lemberg, både jøder og etnisk polske, brukte stort sett tysk språk til daglig og i skolene, og relaterte seg i stor grad til det kulturelle livet i Wien. [[Martin Buber]]s familie bodde for en stor del i Lemberg.<ref name="Hrytsak">{{Kilde artikkel|tittel=Lviv: A Multicultural History through the Centuries|publikasjon=Harvard Ukrainian Studies|url=http://www.jstor.org/stable/41036810|dato=2000|fornavn=YAROSLAV|etternavn=HRYTSAK|bind=24|sider=47–73|issn=0363-5570|besøksdato=2020-06-19}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=The Migration of Galician Jews to Vienna, 1857–1880|publikasjon=Austrian History Yearbook|doi=10.1017/S0067237800015253|url=https://www.cambridge.org/core/journals/austrian-history-yearbook/article/migration-of-galician-jews-to-vienna-18571880/4A59DD0F874C211DF265E1C0DD6EC7AB|dato=januar 1975|forfattere=|fornavn=Anton G.|etternavn=Rabinbach|via=|språk=en|bind=11|hefte=|sider=43–54|issn=1558-5255|besøksdato=2020-06-19|sitat=The largest source of the migration was Galicia, with a vast Jewish population that increased from 448,973 in 1857 to 811,183 at the turn of the century.}}</ref><ref>Stanislawski, M. (2007). ''A Murder in Lemberg: Politics, Religion, and Violence in Modern Jewish History''. Princeton University Press.</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=The Jews of Galicia under Austrian-Polish Rule, 1869–1918|publikasjon=Austrian History Yearbook|doi=10.1017/S0067237800006330|url=https://www.cambridge.org/core/journals/austrian-history-yearbook/article/jews-of-galicia-under-austrianpolish-rule-18691918/AD5D2FCDCE88F9A7D72462F44B717577|dato=1994|forfattere=|fornavn=Piotr|etternavn=Wróbel|via=|språk=en|bind=25|hefte=|sider=97–138|issn=1558-5255|besøksdato=2020-06-19|sitat=Galicia occupied an important place in the history of the Jewish Diaspora. Galician Jews made up a majority of Habsburg subjects of Mosaic faith and formed a cultural bridge between Westjuden and Ostjuden. Numerous outstanding Jewish political figures and scholars, such as Isaac Deutscher, Karl Radek, and Martin Buber, were born or raised in Galicia, where Zionist and Jewish socialist movements flourished at that time. The unique atmosphere of a Galician shtetl was recorded in Hassidic tales, in the books of Emil Franzos, Manes Sperber, Bruno Schulz, Andrzej Kuśniewicz, and others.}}</ref> Økonomen [[Ludwig von Mises]] var født i Lemberg.<ref>https://mises.org/library/finding-birthplace-ludwig-von-mises</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.civita.no/politisk-bokhylle/mises-ludwig-von-forfatterskapet|tittel=Mises, Ludwig von - forfatterskapet|besøksdato=2020-06-19|forfattere=Lars Peder Nordbakken og Lars Fr H Svendsen|dato=28. juni 2019|språk=nb-NO|verk=Civita|forlag=|sitat=I 1867 ble alle restriksjoner på jødisk innvandring til Wien avskaffet. Wien ble etter dette en magnet for progressive jøder fra de østlige provinsene som så en mulighet til å bli integrert i en mer sekulær og kosmopolitisk verden. Wienermagnetismen ble enda sterkere etter at polsk-nasjonale krefter fikk økt makt i Galicia fra 1882.}}</ref> [[Sigmund Freud]]s utvandret fra Galicja til [[Mähren]]. Forfatteren [[Joseph Roth]] ble født i Brody i Galicja.<ref>{{Kilde www|url=https://www.cambridge.org/core/books/freud/wandering-jews-from-galicia-to-vienna/266775AF41A1A6C80A36C365E8B51638|tittel=Wandering Jews: From Galicia to Vienna|besøksdato=2020-06-19|forfattere=|dato=2017|fornavn=Joel|etternavn=Whitebook|språk=en|verk=Freud: An Intellectual Biography|forlag=|sitat=At the time, Jacob was living in the town in which he was born, Tysmenitz in Galicia, which had been part of Poland until 1772, when it was annexed by the Austrian Empire, of which it remained a part until the end of the First World War.}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=A successful Austrian invention|url=https://www.economist.com/books-and-arts/2014/11/15/a-successful-austrian-invention|avis=The Economist|besøksdato=2020-06-19|issn=0013-0613|etternavn=|fornavn=|dato=15. november 2014|side=|sitat=}}</ref>

Omkring 1 million innbyggere (hvorav rundt en fjerdedel jødiske) utvandret fra Galicja hovedsakelig til USA rundt århundreskiftet, blant andre [[Stanley Kubrick]] forfedre.<ref>Cocks, Geoffrey (2004). ''The Wolf at the Door: Stanley Kubrick, History, & the Holocaust.'' New York: Peter Lang.</ref>

Under [[første verdenskrig]] var det i Galicja kraftige kamper mellom [[Russland|russiske]] på den ene siden og [[Tyskland|tyske]] og [[Østerrike-Ungarn|østerrikske]] styrker på den andre.<ref name="Aschehoug" /> Etter at russerne hadde slått de østerrikske styrkene rett etter krigsutbruddet i [[1914]] i [[slaget om Galicia|slaget om Galicja]], ble de presset ut av en felles tysk-østerriksk offensiv i [[den store retretten]] i [[1915]].