Redigerer Galei (avsnitt)

== Christian IVs galeier ==
[[Christian IV]] hadde egne galeieskadrer i den dansk-norske fellesflåten som i ettertiden var navngitt som «David», «Salomon», «Jacob», «Blaa Mynde» f.eks og noe mer broket utfra hvilken skipstype det var tale om. «David» sjøsatt i [[1580]] hadde et deplasement på 200 tonn og et mannskap på 52 mann med 24 skyts ombord, hadde tre master med under- og [[mers]]seil og kunne og drives frem med årer. Mesteparten av galeiene var bygget i Norge ved Christian IVs kroning i året [[1596]].

Betegnelsen ''jagt'' som var anvendt for de mindre rofartøyer i dansk tjeneste, var også brukt om en typisk galei som «Pønitens» sjøsatt i 1602 på 100 tonn i deplasement med en bestykning på 10 skyts.

Fra midten av 1500-tallet var franske skipsbyggere hyret for galeibygging i Danmark-Norge. Fra 1600 finnes det bevarte konstruksjonstegninger av galeier av middelhavstype som kan ha vært disse som betegnes som jagter. I [[1597]] ble skotske skipsbyggere hyret for å bygge galeier, den første var [[David Balfour]] som skulle bygge storskipet [[Tre Kroner]]. Balfour bygget en galei på 40 [[alen]] i kjøllengde med 24 årer på hver side, senere to mindre galeier med 17 årer på hver side.

En lettere type med [[latinerseil]] og stevnarmering beregnet for lokalforsvar og seilas i indre farvann var oppført som en del av det norske sjøforsvaret fra midten av 1500-tallet, men de var dyre å bygge og utruste. Under [[Kalmarkrigen]] uttrykket nordmenn flere ganger ønske om å få bygge de mer robuste [[skjærbåt]]er overfor kongen fremfor galeier som var vanskelig å bygge med liten ekspertise fra før.

Dette var noe rettet opp omkring 1618 da galeibyggingen var gjenopptatt og et stort antall var bygget. Dette skulle vise seg å være et hell for forsvaret av de danske øyene under [[keiserkrigen]] 1625-29. Etter at de keiserlige styrker hadde tatt halvøya [[Jylland]] høsten 1627 måtte kongen gjøre bruk av sin flåte for å hindret de keiserlige fra å komme seg over til øyene. Med en aggressiv bruk av de mindre fartøyer medregnet galeiene klarte danskene å forsvare sitt farvann, å rette angrep på keiserlige holdepunkter og å avverge forsøk på å organisere en sjøstyrke. Ved årsskiftet 1628/29 var det tilsammen 21 galeier under det danske flagget, størstedelen var bygget i Norge.

Først i [[1632]] beordret Christian IV alle norskbyggede galeier nedsendt, de erstattes av skjærbåter som ''roersjagter''. I årene framover besluttet man at de gjenværende galeiene skulle selges. Det skyldes mangel på penger til å ha disse i krigsberedskap. To nye galeier, «Højenhald» og «Ørnen» var bygget omkring 1636. De var egentlig mindre orlogsfartøyer, mer som [[fregatt]]er med årer i tillegg. Skip med tungt artilleri var nå foretrukket. Flere skip som fikk tilleggsnavn ''galej'' som «Samsons Galej» kunne mer betegnes som mindre, fullriggede fartøyer med årer i tillegg.