Redigerer Galakse (avsnitt)

=== Melkeveien ===
[[Fil:Milky Way Galaxy and a meteor.jpg|miniatyr|Melkeveiens [[Galaktisk sentrum|galaktiske sentrum]].]]
{{Utdypende artikkel|Melkeveien}}
Den [[Antikkens greske filosofi|greske filosofen]] [[Demokrit]] (450&ndash;370&nbsp;f.Kr.) foreslo at den lyse stripen på natthimmelen kjent som Melkeveien kunne bestå av fjerne stjerner.<ref name="Burns2007" /><ref name="Plutarch" group="L" /> [[Aristoteles]] (384&ndash;322&nbsp;f.Kr.) trodde imidlertid at Melkeveien var forårsaket av «tenningen av den brennende utpusten til noen stjerner som var store, mange og nær hverandre» og at «tenningen fant sted i den øvre delen av [[atmosfære]]n i den [[Sublunar sfære|regionen av verden som henger sammen med de himmelske bevegelsene]].»<ref name="Montada" /> Den [[Nyplatonisme|nyplatonistiske]] filosofen [[Olympiodoros]] (ca. 495&ndash;570) var vitenskapelig kritisk til dette: Hvis Melkeveien var mellom jorden og månen, ville den fremstå ulikt til ulike tider og steder på jorden, og den ville hatt en [[parallakse]], noe den ikke har. I hans syn var Melkeveien himmelsk. Dette synet ble senere innflytelsesrikt i [[Den muslimske verden|den islamske verden]].<ref name="heidarzadeh23" group="L" />

Ifølge Mohani Mohamed gjorde den [[Islamsk astronomi|arabiske]] astronomen [[Al-Haitham|Alhazen]] (965&ndash;1037) det første forsøket på å observere og måle Melkeveiens parallakse.<ref name="mohamed" group="L" /> Han fastslo at «siden Melkeveien ikke hadde noen parallakse, befant den seg svært langt unna jorden og tilhørte ikke atmosfæren.»<ref name="Bouali2005" /> Den [[Perserriket|persiske]] astronomen [[Abu Rayhan Biruni|Abū Rayhān al-Bīrūnī]] (973&ndash;1048) foreslo at Melkeveien var en «samling av utallige fragmenter fra opprinnelsen av de tåkete stjernene».<ref name="Al-Biruni" /><ref name="al_biruni" group="L" /> Den [[Al-Andalus|andalusiske]] astronomen [[Avempace|Ibn Bajjah]] («Avempace», død 1138) foreslo at Melkeveien bestod av mange stjerner som nesten berørte hverandre og fremsto som et kontinuerlig bilde på grunn av effekten med [[lysbrytning]] fra materialer mellom jorden og månen.<ref name="Montada" /><ref name="heidarzadeh25" group="L" /> Han siterte sine observasjoner av [[konjunksjon (astronomi)|konjunksjonen]] mellom [[Jupiter]] og [[Mars (planet)|Mars]] som bevis på at dette skjer når to objekter er nær hverandre.<ref name="Montada" /> Den [[Syria|syrisk]]-fødte [[Ibn Qayyim al-Jawziyyah]] (1292&ndash;1350) foreslo at Melkeveien var «en myriade av små stjerner pakket sammen i sfæren til fiksstjernene».<ref name="Livingston" group="L" />

Bevis for at Melkeveien består av mange stjerner kom i 1610, da [[Galileo Galilei]] studerte Melkeveien med et [[Optisk teleskop|teleskop]] og observerte et stort antall svake stjerner.<ref name="O'Connor2002" /> I 1750 spekulerte [[Thomas Wright (astronom)|Thomas Wright]] i verket ''An original theory or new hypothesis of the Universe'' i at galaksen kunne være et roterende legeme med en stor mengde stjerner, holdt sammen av [[Tyngdekraft|gravitasjonskrefter]] tilsvarende [[solsystemet]], men i en mye større skala. Den resulterende skiven med stjerner kan sees som en stripe på himmelen fra vårt perspektiv på innsiden av skiven.<ref name="our_galaxy" /> I sin avhandling ''Allgemeine Naturgeschichte und Theorie des Himmels'' fra 1755 utdypet [[Immanuel Kant]] Wrights ide om Melkeveiens struktur.

[[Fil:Herschel-Galaxy.png|miniatyr|venstre|Melkeveiens form slik den ble utledet fra stjernetelling av William Herschel i 1785; solsystemet ble antatt å være nær sentrum.]]

Det første forsøket på å beskrive Melkeveiens form og plasseringen av [[solen]] i galaksen ble utført av [[William Herschel]] i 1785 ved nøye telling av antall stjerner i de ulike himmelregionene. Han utarbeidet et diagram over formen på galaksen med solsystemet nær sentrum.<ref name="paul1993" group="L" /> Ved hjelp av en forbedret tilnærming kom [[Jacobus Kapteyn|Kapteyn]] i 1920 over bildet av en liten (diameter på ca. 15&nbsp;kiloparsec) ellipsoidegalakse med solen nær sentrum. En annen metode av [[Harlow Shapley]], basert på katalogen for [[kulehop]]er, førte til et radikalt annerledes bilde: En flat skive med diameter på ca. 70&nbsp;kiloparsec og solen langt fra sentrum.<ref name="our_galaxy" /> Ingen av analysene tok hensyn til [[Ekstinksjon (astronomi)|absorpsjonen av lys]] av [[Støv (verdensrommet)|interstellart støv]] som finnes i det [[galaktisk plan|galaktiske planet]]. Etter at [[Robert Julius Trumpler]] kvantifiserte effekten i 1930 ved å studere [[Åpen stjernehop|åpne stjernehoper]] dukket det nåværende bildet av vår galakse Melkeveien opp.<ref name="Trimble1999" group="L" />