Redigerer Gabriel Marie Vanneufville (avsnitt)

===Prest===
Gabriel Marie Vanneufville ble presteviet den 24. april 1924, og ble  «Lector in Sacra Liturgia» 1925 i [[La Saulchoir]] (Belgia), og ble så nesten med det samme sendt til Norge, der han ankom den 19. mai. Sammen med de noe tidligere ankomne franske pater [[Ambrosius Lutz]] og pater [[Étienne Béchaux]] inngikk pater Vanneufville den trio (fra 1925) som skulle bli en bærekraftig kommunitet og et apostolat som skulle vedvare inn i det påfølgende årtusen. Den første store oppgaven var å få bygget en kirke. Den ble reist i [[Neuberggata (Oslo)|Neuberggata]] i nyromansk stil og innviet i 1927. Dominikanerkommuniteten vokste, og var en god tid hundre prosent fransk; den første norske dominikaner fikk den med [[Finn Thorn]], som ble presteviet i 1937 og sendt til sitt hjemland. 

Fra den 13. juli 1938 til 1958 var pater Vanneufville provinsialvikar for dominikanerne i hele Skandinavia.

Under den andre verdenskrig ble det for ham som franskmann nødvendig med å flytte til den dsominikanske kommunitet i Stockholm i Sverige. Han opptok den unge [[norske politisoldat]] [[Olav Müller|Dagfinn Müller]] (''Olav Müller'') i den katolske kirke den 31. desember 1944 ved kirken Marie Bebådelse i Stockholm, før trønderen ble sendt til troneten i [[Finnmark]]. Mûller ble senere en av Norges mest kjente katolske prester.

Pater Gabriel Marie Vanneufville var i tiden før [[Andre Vatikankonsil]] (1962-1965) med avstand den av de katolske geistlige i Norge som opptok flest konvertitter i den katolske kirke. Et totalt antall finnes ikke, men ettersom opptellinger viser av det på landsbasis er opptagelser innen St. Olav menighet i Oslo som dominerer,<ref>Majorstua lå innen St. Olav, slik at også opptakelser i St. Dominikus kirke eller på Katarinahjemmet er medtatt i St. Olavs kirkebøker for konverterende.</ref> er konklusjonen tydelig nok med paterens 113 opptakelser (pluss én rett etter konsilet).<ref>Ettersom at man i Norge - teologisk litt unøyaktig - har knyttet slik opptakelse til [[ferming]]ens sakrament, kan en slik opptelling maskere det forhold at ledsagelse og opplæring ofte utføres annerledes enn ved prestelig undervisning: En betydelig andel av de konverterende kvinnene i kretsen rundt [[Katarinahjemmet]] ble forberedet av dominikanerinnen Mary Reginald Farrelly.</ref> Blant hans konvertitter var kunstnerne [[Gösta af Geijerstam]] og [[Liv Benedicte Nielsen]], og dommeren [[Anne Louise Beer]], og en rekke kvinner som ble nonner, dominikanerinner (sr. Marie-Louise Pettersen med flere) eller St. Josefssøstre (Sr. Marie-Kristin Riosianu).