Redigerer GNU Emacs (avsnitt)

===Fra Gosling Emacs til GNU Emacs===
[[Fil:Emacs Dired buffers.png|thumb|Redigering av flere [[Dired]]-buffere med brukerdefinerte farger i GNU Emacs.{{byline|Foto: Ferk|4. april 2009}}]]
[[Fil:Colorsyntax.png|thumb|Redigering av [[kildekode]] i [[programmeringsspråk]]et [[C (programmeringsspråk)|C]] in GNU Emacs{{byline|Foto: Ploum|7. september 2004}}]]
[[Fil:Cpp in GNU emacs.png|thumb|Redigering og kompilering av [[C++]]-kode fra GNU Emacs{{byline|Foto: Praveep|17. januar 2010}}]]
[[Fil:Screenshot emacs-geben-helloworld.png|thumb|[[Avlusing]] av et [[PHP]]-skript under GNU Emacs{{byline|Foto: Chomwitt|9. juni 2009}}]]
[[Fil:Emacs-screenshot-with-PNML.png|thumb|GNU Emacs 23.1.1 som kjører på [[GNU/Linux]].{{byline|Foto: Rp22|14. august 2010}}]]
[[Fil:GNU Emacs 23.1.1.png|thumb|Skjermskudd av GNU Emacs 23.1.1.{{byline|Foto: Emacs development team|13. august 2009}}]]
I januar 1984 begynte Stallman å arbeide med et [[fri programvare|fritt]] alternativ til den [[proprietær programvare|proprietære]] teksteditoren [[Gosling Emacs]]. Sistnevnte ble laget i 1981 av [[James Gosling]] (f. 1955) i programmeringsspråket C.<ref>{{citation
| url=https://www.gnu.org/gnu/rms-lisp.html
| title=My Lisp Experiences and the Development of GNU Emacs
| first=Richard
| last=Stallman
| authorlink = Richard M. Stallman
| date=28. oktober 2002}}</ref> I begynnelsen ble Gosling Emacs distribuert uten formelle restriksjoner.<ref>{{cite book|chapter=6. The Emacs Commune|chapter-url=https://www.oreilly.com/openbook/freedom/ch06.html|title=Free as in freedom|isbn=0-596-00287-4|author=Sam Williams|url-access=registration|url=https://archive.org/details/freeasinfreedomr00will}}</ref> I 1980 vedtok imidlertid [[Kongressen (USA)|kongressen]] i [[USA]] å innføre patentrettigheter på [[programvare]],<ref>{{cite book|chapter=9. The GNU General Public License|chapter-url=https://www.oreilly.com/openbook/freedom/ch09.html|title=Free as in freedom|isbn=0-596-00287-4|author=Sam Williams|url-access=registration|url=https://archive.org/details/freeasinfreedomr00will}}</ref> og da Gosling Emacs den 6. mai 1983 ble solgt til [[United Press International|UniPress]] opphørte den frie distribusjonen av programvaren.<ref>Jamie Zawinski: [http://archive.wikiwix.com/cache/index2.php?url=https%3A%2F%2Fwww.jwz.org%2Fdoc%2Femacs-timeline.html Emacs Timeline], wikiwix.com, 8. mars 1999, oppdatert 29.oktober 2007</ref>

Dette var igjen foranledningen til den første formelle lisensen for Emacs, som 25. februar 1989 ble til GNU General Public License (GPL). Versjon 13.8 var den første offisielle utgaven av GNU Emacs, og det første programmet som ble utgitt av det nydannede GNU-prosjektet. Den ble lansert den 20. mars 1985. Versjon 15.34 ble utgitt 7. mai 1985, og var den første versjonen med større utbredelse.<ref name="Xemacs_Internals"/>

De første versjonene av GNU Emacs benyttet [[Kommandotolk (programvare)|kommandotolken]] [[Gosling Emacs|Mocklisp]] fra Gosling Emacs. Den 15. juli 1985 ble versjon 16.56 av GNU Emacs lansert. Der var Mocklisp erstattet av en ekte [[LISP]]-kommandotolk, og dette gjorde at nesten hele koden ble omskrevet.<ref name="Xemacs_Internals"/>

GNU Emacs er skrevet i programmeringsspråket C og tilbyr Emacs Lisp (som også er implementert i C) som et utvidende programmeringsspråk.