Redigerer Günther Reinecke (avsnitt)

=== Nazismens tid ===
Etter å ha bestått assessoreksamen i 1934, ble han dommerassessor og fikk dermed muligheten til å utøve et dommerembete. Deretter tok han en stilling som saksbehandler for disiplinærsaker i SS.

Reinecke meldte seg inn i [[NSDAP]] (medlemsnummer 3.257.841) og [[Schutzstaffel]] (SS-medlemsnr. 77.151). I SS ble Reinecke i november 1944 forfremmet til [[SS-Oberführer]].<ref>[http://www.dws-xip.pl/reich/biografie/numery/numer77.html Günther Reinecke] auf www.dws-xip.pl</ref>

Reinecke arbeidet nesten ti år innen SS-rettssystemet og tilhørte i 1938 [[Reichsführer-SS|Reichsführer SS]]' personlige stab.<ref name="Klee487">Ernst Klee: ''Das Personenlexikon zum Dritten Reich.'' Frankfurt am Main 2007, S. 533.</ref> Fra 1939 var han leder av Avdeling I (Rettssaker) ved Hovedkontoret for [[SS-Hauptamt|SS-rett]] i München og representant for sjefen for Hovedkontoret for SS-rett.<ref>Bianca Vieregge: ''Die Gerichtsbarkeit einer "Elite": nationalsozialistische Rechtsprechung am Beispiel der SS- und Polizei-Gerichtsbarkeit.'' Nomos, Baden-Baden 2002, ISBN 3-7890-8011-X, S. 11.</ref> Etter den tyske [[okkupasjonen av Norge]] etablerte Reinecke SS- og politiretten Nord i [[Oslo]], der det fra september 1941 også ble ført saker mot nordmenn som hadde overtrådt forordningene til [[rikskommissær]] [[Josef Terboven]].<ref>Robert Bohn: ''Reichskommissariat Norwegen.'' Beiträge zur Militärgeschichte, Band 54. Oldenbourg, München 2000, ISBN 3-486-56488-9, S. 92.</ref> Reinecke lot blant annet etterforske [[Hans Frank]], guvernøren i [[Generalguvernementet]], for korrupsjon. Reineckes etterforskere avdekket under en annen korrupsjonssak i Generalguvernementet at Frank-familien hadde beriket seg ulovlig. Reinecke rapporterte 1. desember 1941 til Reichsführer-SS [[Heinrich Himmler]] at fru Frank ulovlig hadde skaffet seg minst ti pelsjakker, og at guvernøren urettmessig hadde overført smykker, møbler og matvarer i betydelig omfang til sin eiendom Schobernhof i Sør-Tyskland. Himmler utnyttet denne affæren til, sammen med [[Hans Lammers]] og [[Martin Bormann]], å presse Frank den 5. mars 1942 til å godta personalendringer i regjeringen for Generalguvernementet.<ref>Heinz Höhne: ''Der Orden unter dem Totenkopf - Die Geschichte der SS.'' Augsburg 1998, S. 294f.</ref>

Reinecke ble den 8. august 1942 sjefdommer for Øverste SS- og politidomstol.<ref>Bianca Vieregge: ''Die Gerichtsbarkeit einer "Elite": nationalsozialistische Rechtsprechung am Beispiel der SS- und Polizei-Gerichtsbarkeit.'' Nomos, Baden-Baden 2002, ISBN 3-7890-8011-X, S. 49.</ref>