Redigerer Gårdsnavn (avsnitt)

== Gårdsnavn med endelsen ''-land'' ==
På [[Sørlandet]] gik det i folkevandringstiden en strøm av nyrydningsmenn opp gjennom dalene. Det typiske gårdsnavn på Sørlandet er sammensatt med -land, som betyr «markstykke under en gård». Først er det bare innhegnet åker; neste steg er at det kommer det opp et bolighus; og til slutt blir det en gård. Navnet viser ofte hva som var typisk for driften: Byggland, Akrland, Hloðuland (nå Løland), Hrossaland (av ''hross'' = hest, som i [[Roskilde]]).<ref>Vemund Skard: ''Norsk språkhistorie'', bind 1 (s. 20)</ref>

Rundt to tusen norske gårdsbruk har et -''land''-navn. Noen ligger nær maktsentra i bygdene, og i flere tilfeller er det funnet [[arkeologi]]sk dokumentasjon helt tilbake fra [[bronsealderen]]. I mer sentrale bosetningsområder ble det i folkevandringstiden grunnlagt gårder med -''land''-navn mellom de gamle gårdene, jfr gårdsnavnet Meland av norrønt ''meðal'' (= mellom), dvs. gården på den mellomliggende jorden. Denne ekspansjonen ble muliggjort av jern til fremstilling av [[redskap]]er. Mange av utkantgårdene ble fraflyttet i [[Klimasjokket i 535–536|kuldeperioden fra etter 535]]. Ingen annen type gårdsnavn har så mange mulige minner om førkristen kult (Frøysland, Nærland av «[[Njord]]s land», Totland av «[[Tor]]s land»), men mange slike tolkninger er usikre. Iallfall finnes det ingen minner om kristen kultur i norske -''land''-navn, men slike finnes på [[Island]] (Krossaland, Kirkjuland). På [[Shetland]] forekommer Houlland minst 16 steder, og Holland minst 10 steder på [[Orknøyene]], begge av norrønt ''hár'' (= høy), jfr norsk Høland og Håland.<ref>http://www.norskstadnamnleksikon.no/grunnord.aspx</ref>