Redigerer Fysioterapeut (avsnitt)

== Historikk ==
Fysioterapiyrket har i Norge tre hovedrøtter:

[[Per Henrik Ling]] (1776–1839) som opprettet Gymnastiska Centralinstitutet (GCI) i [[Stockholm]] i [[1813]]. Dette var en skole som gav opplæring i pedagogisk gymnastikk, militærgymnastikk og medikal-gymnastikk. Dette er opphavet til den svenske sykegymnastikken. Kvinner fikk adgang til utdanning ved CGI i [[1864]] med anledning til å følge kursene ved den medisinske avdelingen, og dermed rett til å praktisere som sykegymnast på linje med menn. Utdanningen til gymnastikklærer og sykegymnast var i [[1871]] tre år for menn og 2 år for kvinner. I [[1877]] ble de to første norske svensk-autoriserte sykegymnaster uteksaminert ved CGI, [[Elisabeth Lampe]] og [[Agnethe Faije]].

[[Mensendiecksystemet]] ble utviklet av dr. [[Bess Mensendieck]] (1864 – 1957) på begynnelsen av
[[1900-tallet]], og videreutviklet i Norge fra [[1927]]. Mensendieckgymnaster har et eget sytem av øvelser og har også i dag en egen utdanning ved [[Oslomet – storbyuniversitetet|OsloMet]]. Mensendieckutdanningen fører frem til autorisasjon som fysioterapeut siden [[1974]] på linje med de øvrige fysioterapeututdanningene i Norge. Men andre fysioterepeuter kan ikke kalle seg Mensendieckgymnaster, selv om de samme øvelser blir benyttet av disse.

[[Trygve Braatøy]] (1904 – 53) og  fysioterapeut [[Aadel Bülow-Hansen]] (f. 1906) utarbeidet [[norsk psykomotorisk fysioterapi]] på [[1940-tallet]]. Braatøy var opptatt av at både fysisk og emosjonell belastning preget kroppen. Norsk psykomotorisk fysioterapi var en av de første behandlingene innen fysioterapi som tok konsekvensen av sammenhengen mellom kropp og følelser, og til en viss grad pasientens sosiale miljø. Norsk psykomotorisk fysioterapi skilte seg fra annen fysioterapi ved at den ikke var symptomorientert. Metoden omfatter massasje, spesifikke kroppsbevegelser og noe samtale. Respirasjonsforholdene bestemmer doseringen. Indikasjonsområdet er først og fremst økte eller reduserte muskelspenninger og myofacial smerte med bakgrunn i [[ergonomi]], uheldige vaner og lettere emosjonelle problemer

I Norge ble Den Gymnastiske Centralskole opprettet i 1870 (senere Statens Gymnastikkskole i 1915, og deretter [[Norges idrettshøgskole]]) etter modell fra CGI, men sykegymnastutdanningen ble holdt utenom. Den første sykegymnastutdanningen i Norge ble opprettet i 1897 ved Christiania orthopædiske og medico-mekaniske institutt under ledelse av legene Giertsn og Natvig. Det forble en privat utdanning frem til 1966 og opprettelsen av Statens Fysioterapiskole.

Mens det i Sverige ble en lovregulert autorisasjonsordning fra 1887, gikk det frem til 1936 før norske sykegymnaster fikk egen lovbeskyttelse. Dette skjedde samme år som [[Kvakksalver]]loven (''lov om innskrenkninger i adgangen for den som ikke er norsk læge eller tannlæge, til å ta syke i kur av 19. juni 1936 nr 9'') ble vedtatt. Som en mellomløsning hadde [[Den norske lægeforening]] i opprettet et Massasjeråd i 1915 som skulle bidra til å skille de mange massasjetilbydere med kamuflert prostitusjon fra institutter med medisinsk ordinerte massasje og sykegymnastikk.