Redigerer Fyrstikkpikenes streik i London i 1888 (avsnitt)

=== Det irske problem===
{{utdypende|Poor Law Amendment Act 1834|Irish Republican Brotherhood}}
[[Fil:Poverty map old nichol 1889.jpg|thumb|upright|Utsnitt av «fattigdomskartet» til [[Charles Booth]], som viser [[Old Nichol]]. Røde områder indikerer middelklassen, mørke blå fattige, og sorte underklassen.{{Byline|Publisert i [[Life and Labour of the People in London]]|1889}}]]
Mange av de ansatte holdt hus i [[slum]]men i bostedsområdet [[Old Nichol]], en enklave av [[Cockney]] hvor andre og tredje generasjons innvandrere utgjorde majoriteten av befolkningen. De sammenfalne bygningene der var de eneste bostedene som de aller fattigste hadde råd til å bo i. [[Saksstudie]]r for området, knyttet til gjennomføringen av ''[[Poor Law Amendment Act 1834]]'', viser at Old Nichol ofte var siste stopp før de ble sendt til [[arbeidshus]] der fattige ble forsørget og satt i arbeid.<ref name="Wise2009_11"/>
[[Fil:Boundary Street 1890.jpg|thumb|upright|Boundary Street i [[Old Nichol]] i 1890.{{Byline|Kilde:City of London Metropolitan Archives|1890}}]]
Like viktig var en ''[[etnisitet|etnisk]]'' dimensjon. Streikeregisteret viser at mange ansatte ved fabrikken hadde [[irland|irske]] navn, og bodde i kort avstand fra hverandre. De var etterkommere av irske fremmedarbeidere, såkalte «irske reisende» eller ''[[Paveefolket|Pavee]]'', ofte kalt «didikai».<ref name="Wise2009_10"/> I det engelske samfunnet ble de regnet som en pariakaste.

23 av de ansatte bodde i  ''«fenianbrakkene»'', mens 5 av navnene var husende til ''Fern Street'' og ''Rook Street, Poplar''.<ref name="TUC1888"/> Under folketellingen fra [[1891]] var dette gater med hovedsakelig irske innvandrere. ''«Fenianbrakkene»'' var spesielt beryktede. I [[1883]] skrev presten Andrew Mearns:
{{Sitat|Av totalt 2.290 personer som lever i rekkehusene ved [[Bow Common]], har bare 88 voksne og 47 barn deltatt [i en gudstjeneste] ...Vi snakker ikke om tilstandene til deres hjem. For hvordan kan disse stedene i det hele tatt kalles hjem, når villdyrenes huler &ndash; til sammenligning, ville være et mer komfortabelt og sunnere sted?<ref>[http://www.attackingthedevil.co.uk/related/outcast.php Andre Mearns: ''The Bitter Cry of Outcast London: An Inquiry into the Condition of the Abject Poor'', 1883]</ref>|}}

I sitt flerbindsverk om London<ref>[[Charles Booth]]: ''Life and Labour of the People in London'', 17 bind, Macmillian, [[London]], [[1902]]&ndash;[[1903]]</ref> skrev [[Charles Booth]] at ''«Gatene mellom Gale Street og Furze Street er de verste i hele distriktet, verre enn nesten noe annet distrikt i London. Tre politimenn ble skadet der forrige uke»''. «Fenianbrakkene» sendte flere politifolk til sykehus enn noe annet boligkompleks i London, fordi irske innvandrere beskyttet hverandre med barrikader mot «inntrengere».<ref>[http://booth.lse.ac.uk/notebooks/b346/jpg/31.html Charles Booth Online Archive: Charles Booth Notebook B346, s. 31&ndash;33] {{Wayback|url=http://booth.lse.ac.uk/notebooks/b346/jpg/31.html |date=20080614003339 }}</ref><ref>[http://booth.lse.ac.uk/notebooks/b346/jpg/57.html Charles Booth Online Archive: Charles Booth  Notebook B346 s. 57&ndash;63] {{Wayback|url=http://booth.lse.ac.uk/notebooks/b346/jpg/57.html |date=20070823102443 }}</ref>

[[Fil:The child slaves of britain.jpg|thumb|upright|Bilde av fyrstikkpiker i ''The Child Slaves of Britain'' av [[Robert Sherard]] (1905)]]
Kallenavnet ''«fenianbrakker»'' var en hentydning til det irske ordet ''[[Fenian]]'', som ble brukt om de [[irsk nasjonalisme|irske nasjonalistene]] ''[[Irish Republican Brotherhood]]''. Under «[[Fenianopprøret i 1867]]» hadde de organisert et opprør mot britisk styre i Irland. I tillegg var fattigloven av 1834 i stor grad en konsekvens av [[hungersnøden i Irland 1845–1849]], da mange irlendere søkte om hjelp. Det er viktig å poengtere at irske innvandrere delte en felles identitet og kontaktflate gjennom kulturelle, religiøse og politiske nettverk, og forsvarte den med kamp.