Redigerer Fugler (avsnitt)

=== Flygeevne ===
De aller fleste fugler kan fly, selv om enkelte arter, særlig arter som har blitt isolert på øyer uten naturlige [[predator]]er eller har blitt spesielt storvokste, har mistet flygeevnen. Verdens største nålevende fugl er [[struts]] (''Struthio camelus''), som kan veie mer enn {{nowrap|150 kg}} og bli opp mot {{nowrap|275 cm}} høy, men den tilhører en gruppe fugler ([[strutsefugler]]) som er alt for store til å kunne fly. Til gjengjeld er disse fuglene svært hurtige til bens. De største (altså tyngste) fuglene som kan fly er [[trapper]] ([[koritrappe]] og [[stortrappe]] kan veie opp mot {{nowrap|19 kg}}) og [[svaner]] ([[knoppsvane]] kan veie opp mot {{nowrap|15 kg}}).

Av andre fugler som ikke kan fly, kan nevnes [[pingviner]], som i stedet har utviklet flygeevnen til å svømme med (de «flyr» når de dykker), samt rariteter som de særegne [[kivier|kiviene]] (''Apteryx'') og [[kakapo]]en (''Strigops habroptila'') på [[New Zealand]], [[storfotrikse]] (''Megacrex inepta''), [[galapagosskarv]] (''Phalacrocorax harrisi'') og [[chileskovleand]] (''Tachyeres pteneres'') med flere. Mange arter har dessuten redusert flygeevne, som oftest for å kunne kompensere for andre behov fuglene har, for eksempel for bedre å kunne dykke i vann eller klatre på greiner i trær.

Flygeløse fugler mangler ofte et naturlig forsvar mot predatorer og har opp gjennom århundrene gjerne blitt offer for utryddelse, når mennesker og deres [[kjæledyr]] ([[tamkatt|katter]] og [[tamhund|hunder]], som er [[rovpattedyr]]), har innvandret til fuglenes leveområder, som tradisjonelt aldri har hatt naturlige predatorer.

Noen arter har også utviklet flygeevnen i motsatt retning, til det ekstreme. Det gjelder for eksempel fugler i gruppene med [[seilere]] og [[kolibrier]]. Noen seilere kan være på vingene i opp mot tre år i ett strekk. De eter, sover og parer seg i luften, og lander kun i forbindelse med eggleggingen. Kolibriene på sin side har utviklet flygingen til et kunststykke; de kan både hovre (altså henge stille i luften) og fly sideveis og baklengs, samt rett opp og ned, som det passer seg. Siden kolibriene for det meste eter [[nektar]] fra vanskelig tilgjengelige [[blomster]], har denne særegne og svært [[energi]]krevende måten å fly på vært nødvendig å utvikle for å komme til næringskildene.