Redigerer Fugleegg (avsnitt)

== Embryoets utvikling i egget ==
[[File:Schleiden-vogel.jpg|thumb|«Utvikling av en [[fugl]].» Bokillustrasjon av Matthias Jacob Schleiden (1804-1881)<!--1. Frisch gelegtes Ei. 2. wirkung der Bebrütung. 3. Erscheinen des Embryos. 4.+5. Entwickelung des tansitorischen Atmungsorgans (Allantois). 6. Ende der Entwicklung des Vogels. 7. Ausschlüpfen aus dem Ei und eben ausgeschlüpfter Vogel-->]]
Embryoene hos de eggleggende krypdyrene skaffer seg energi gjennom nedbryting av proteiner, mens det hos fuglene er nedbrytningen av den fettrike plommemassen som sørger for energi. Siden fuglenes metode produserer mer vann som et biprodukt av metabolismen enn hva tilfellet er med krypdyrenes system, kan fuglenes egg klare seg i tørrere omgivelser enn eggene til krypdyr. Videre rasjonerer fugler (både voksne og fostre) og mange krypdyr ytterligere på vannet ved at de skiller ut nitrogenholdige avfallsstoffer i form av urinsyre, noe som krever langt mindre vann enn utskillelse av urea som blant annet pattedyr utskiller (ettersom urinsyre utkrystalliseres i fast form, har fugler heller ikke behov for urinblære som ellers ville vært ekstra ballast, selv om de ikke-flygende strutsene har en urinblærelignende struktur). Mens det kreves 60 ml vann for å kvitte seg med 1 gram urea, er det tilstrekkelig med kun 3 ml for å skille ut 1 gram urinsyre.