Redigerer Frogner Hovedgård (avsnitt)

== Fra gård til bybebyggelse ==
I siste del av 1800-tallet ble mye av gårdens jordvei utparsellert til bybebyggelse (Frogner), og i 1896 solgte Gade-familien det gjenværende til Kristiania kommune, som hadde planer om videre utbygging og anlegg av kirkegård. I kjøpekontrakten hadde Gerhard Gade forbeholdt seg rett til å bli boende på gården til sin død. Gårdens areal utgjorde mer enn 2&nbsp;000 mål, hvorav 560 mål var tilbake da kommunen overtok. Gades borett sammen med [[Kristianiakrakket]] i 1899 reddet gården fra å bli nedbygget, og snart våknet interessen for å bevare bebyggelsen som kulturminne og jordene som park og rekreasjonsområde. En liten del gikk med til anlegget av Vestre Gravlund, men det meste ble utlagt til offentlig park i 1902. Kommunen hadde planer om å gjøre gården til embetsbolig for Oslos borgermester [[Sofus Arctander]], men dette ble forhindret av ''Foreningen det Gamle Christiania'', forløperen for [[Oslo Bymuseum]], som åpnet sin første utstilling i hovedbygningen i 1909. Museet har siden hatt tilhold på Frogner og etter hvert tatt hele gårdsanlegget i bruk. Siden 2006 har Bymuseet vært en del av [[Oslo Museum]]. 

I 1914 ble den store [[Jubileumsutstillingen på Frogner 1914|jubileumsutstillingen]] anlagt i [[Frognerparken]], på det arealet som fra 1920-årene ble brukt til [[Vigelandsanlegget]]. Frognerparken er idag Norges mest besøkte turistattraksjon.

Barokkhagen nord for hovedbygningen har i årene 2005-2008 vært arkeologisk undersøkt, og det er lagt planer for en [[restaurering]] av hagen med delvis tilbakføring til situasjonen i Bernt Ankers tid omkring 1800.