Redigerer Frisinnede Venstre (avsnitt)

=== De sterke personligheters parti ===
[[Fil:Ola Thommessen, redaktør i Tidens Tegn (OB.Y7517).jpg|mini|Ola Thommessen bygde opp den moderne storavisen ''Tidens Tegn'', som ble partiets viktigste presseorgan. {{byline|Anders Beer Wilse / Oslo Museum}}]]

Tre store dagsaviser ble talerør for partiet: ''[[Tidens Tegn (avis)|Tidens Tegn]]'' i Oslo, etablert av [[Ola Thommessen]], ''[[Morgenavisen]]'' i Bergen, som var Michelsens organ, og ''[[Dagsposten]]'' i Trondheim.<ref name="Wyller 40-52" />

Mange av partiets kjente navn tilhørte «[[Lysakerkretsen]]» og hadde røtter i den liberale embedsmannskulturen. Frisinnede Venstre bar også med seg det gamle Venstres tradisjon for å dyrke «politiske høvdinger».<ref name="Torgersen">{{Kilde artikkel|forfatter=Torgersen, Ulf|år=1966|tittel=Våre helter og høvdinger|publikasjon=Kontrast: tidsskrift for politikk, kultur, kritikk|nummer=3|side=58–70|utgivelsessted=Oslo|forlag=Pax|issn=0085-2597}}</ref><ref name="Stenseth">{{Kilde bok|forfatter=Stenseth, Bodil|år=1993|tittel=En norsk elite: nasjonsbyggerne på Lysaker 1890–1940|utgivelsessted=Oslo|forlag=Aschehoug|side=121–128|isbn=82-03-16857-4}}</ref> Statsviter [[Ulf Torgersen]] skriver:

<blockquote>«[D]et var elementer i partiet som stakk sterkt av Høyre, og som gjør at det er noe annet og mer enn en enkel mellomting mellom Høyre og Venstre, og deres holdning til ledere og deres oppfatning av deres basis i politikken er et slikt trekk. Partiet oppfattet seg selv som et ''eliteparti'', og deres oppfatning av seg selv som landets selvsagte toppgruppe var ulik Høyres.»<ref name="Torgersen" /></blockquote> 

Frisinnede Venstre tenkte seg en «sterk regjering», bestående av de dyktigste, som hevet seg over særinteresser og ivaretok «nasjonens fellesinteresser». Dette har blitt tolket som en ideologisk arv fra [[embedsmannsstaten]]. Partiet så ikke på politikk som forhandling mellom interessemotsetninger, men som fornuftig administrasjon.<ref name="Sørensen" /><ref name="Wyller" /><ref name="Stenseth" />

Partiet rommet til dels motsetningsfylte oppfatninger om [[nasjonsbygging]]en. «Lysakerkretsen» prøvde å forene «de to kulturer», den norrøne og den dansk-norske kulturimpulsen, som en av partistifterne, [[Ernst Sars]], hadde vært den første til å sette ord på. Dette var bakgrunn for partiets standpunkt om fri språkutvikling. Partiet hadde både [[riksmål]]s- og [[landsmål]]sfolk i sine rekker.<ref name="Stenseth 128-142">{{Kilde bok|forfatter=Stenseth, Bodil|år=1993|tittel=En norsk elite: nasjonsbyggerne på Lysaker 1890–1940|utgivelsessted=Oslo|forlag=Aschehoug|side=128–142|isbn=82-03-16857-4}}</ref><ref name="Sørensen 139-147">{{Kilde bok|forfatter=Sørensen, Øystein|år=1993|tittel=Fridtjof Nansen: mannen og myten|forlag=Universitetsforlaget|utgivelsessted=Oslo|isbn=82-00-21735-3|side=139–147}}</ref><ref name="Østerud">{{Kilde bok|forfatter=Østerud, Øyvind|år=2015|artikkel=Kampen om selvstendigheten og språket: Nasjon, nasjonsbygging, nasjonalisme|redaktør=Seland, Bjørg|tittel=Selvstendighet og nasjonsbygging 1814–2014|utgivelsessted=Oslo|forlag=Cappelen Damm Akademisk|isbn=978-82-02-49927-3|doi=10.23865/noasp.78}}</ref> 

Frisinnede Venstre var, som skeptikere til hele partivesenet, bare løst organisert. De har blitt kalt «en armé av generaler uten fotfolk».<ref name="Danielsen 180-190">{{Kilde bok|forfatter=Danielsen, Rolf|år=1984|tittel=Høyres historie|bind=2|side=180–190|utgivelsessted=Oslo|forlag=Cappelen|isbn=82-02-04991-1}}</ref> De formelle ledervervene i partiets hovedstyre og stortingsgruppe ble tillagt liten betydning.<ref name="Wyller" /><ref name="Torgersen" />