Redigerer Frikorps Danmark (avsnitt)

== Rettsoppgjøret ==
Under rettsoppgjøret etter krigen talte et [[rundskriv]] fra det danske krigsministerium til frikorpssoldatenes forsvar. Rundskrivet ga danske offiserer tillatelse til å delta i korpset. Høsten  [[1945]] fremla [[advokat]]foreningen ''Sagførerraadet'' dokumentasjon for [[samarbejdspolitikken]]s oppfordring til samkvem med tyske myndigheter. En del av de tiltalte ble dermed frikjent i første instans, men dømt i landsretten, selv om de ikke fikk minstestraffen på fire år. Gjennomsnittsstraffen var to års [[fengsel]] for de bortimot {{formatnum:14000}} som ble idømt fengselsstraff. Mange [[jurist]]er protesterte mot at man dermed brøt med rettsoppgjørets grunnleggende prinsipp i Danmark, der man bare kunne straffes for [[Kollaboratør|kollaborasjon]] av slik grad at den førte til fire års fengselsstraff.<ref>Ditlev Tamm: «Retsopgøret i Danmark», ''Danske tilstander, norske tilstander 1940–45'' (s. 394-5), forlaget Press, Oslo 2010, ISBN 978-82-7547-401-6</ref>

Deltakerne [[Flemming Helweg-Larsen]] og kommandør Knud Børge Martinsen<ref>[https://web.archive.org/web/20080327025439/http://www.frikorps-danmark.dk/Danske/martinsen.htm «Knud Børge Martinsen»,] ''[[Wayback Machine]]</ref> tilstod å ha begått [[krigsforbrytelse]]r. Begge ble henrettet av dansk politi, men det var for [[mord]] begått i Danmark.<ref name="ReferenceA"/>

En minnelund for danske frivillige i tysk tjeneste under andre verdenskrig, herunder Frikorps Danmark, ble innviet i [[1971]] som ''Fællesskabets Mindelund af 1969'' ved Kongensbro i [[Silkeborg kommune]].<ref>[http://frikorps-danmark.dk/veteraner/mindel/index.html Fellesskapets minnelund av 1969] utenfor [[Silkeborg]]</ref> Ved opprettelsen av minnelunden måtte daværende statsminister [[Hilmar Baunsgaard]] ta stilling til saken, da et [[Folketinget|folketingsmedlem]] mente at staten burde hindre et slikt minnested for nazismen, og en uke etter innvielsen sprengte folk fra en tidligere [[sjælland]]sk motstandsgruppe i ly av nattemørket minnesteinen i luften. Motstandsmannen Jess Hansen ble bøtelagt for dette, men nok enn innvielse i 1977 endte med enda et bombe[[attentat]]. Yngre medlemmer sørget derfor for at venneforeningens § 1 blant annet slår fast at «foreningen er upolitisk og ikke får inngå i politisk eller [[rasisme|rasistisk]] arbeid».<ref>[https://www.dr.dk/nyheder/webfeature/mindelund Søren Kjær og Simon Reenberg: «Kampen om nazi-minnet»]</ref>