Redigerer Friedrich Wilhelm Bessel (avsnitt)

=== Forskerkarriere ===
Han ble i 1810 kalt til [[Königsberg]], der han 1811-13 bygde et nytt observatorium, som ble utstyrt med de aller beste instrumenter, hvorav særlig [[heliometer]]et er berømt. Med disse gjorde han mange iakttagelser og banet nye veger for den astronomiske iakttagelsekunst. Men han var också dypt innviet i astronomines matematiske teorier og skapte fullstendig nyw metoder. Han reduserte [[James Bradley (astronom)|James Bradleys]] fiksstjerneobeservasjoner, som han i 1818 publiserte under tittelen ''Fundamenta astronomiæ deducta ex observationibus J. Bradley''.

Ved iakttagelser av stjernene [[Sirius]] og [[Procyon]] trodde Bessel å finne at de beveger seg omkring et mørkt sentrum. Han tilkjennagav at en planet måtte finnes bortenfor [[Uranus (planet)|Uranus]], noe som senere ble bekreftet.

Bessel var den første som anvendte [[parallakse]] for å beregne avstanden til en stjerne. I år [[1838]] angav han at stjernen [[61 Cygni]] hadde en parallakse på 0,314 [[buesekund]]er målt ved jordens ekstrempunkter på sin bane runst solen. Dette skulle innebære et avstand på omkring 10 lysår, en verdi ganske nær de 11,4 lysår som senere ble ansett å være den korrekte verdi.

Bessel oppdaget [[Bessel-funksjon]]en. Han definerte også formen på den [[referansellipsoide]], vanligvis kalt [[Bessels ellipsoide|"Bessel 1841"]], som er base for mange kart. Sammen med [[Johann Jacob Baeyer]] gjennomførte han i 1832 den østpreussiske gradmåling, og bestemte fra tallene jordens form og størrelse.

Bessel var samtidig med [[Carl Friedrich Gauss]], også både matematiker og astronom.

<gallery>
Bessel, Friedrich Wilhelm – Tabulae Regiomontanae reductionum observationum astronomicarum ab anno 1750 usque ad annum 1850 computatae, 1830 – BEIC 753362.jpg|''Tabulae Regiomontanae reductionum observationum astronomicarum ab anno 1750 usque ad annum 1850 computatae'', 1830
</gallery>