Redigerer Friedrich Ebert (avsnitt)

== Årene i Bremen ==
[[Fil:Parteivorstand1909.jpg|mini|SPDs partiledelse i 1909. Bak: [[Luise Zietz]], Friedrich Ebert, [[Hermann Müller]], [[Robert Wengels]]. Foran: [[Alwin Gerisch]], [[Paul Singer]], [[August Bebel]], [[Wilhelm Pfannkuch]], [[Hermann Molkenbuhr]]]]
I mai 1891 flyttet Ebert til Bremen. Her bodde han fram til første verdenskrig. Også i Bremen engasjerte han seg i politisk- og fagforeningsarbeid, samtidig som han prøvde å forsørge seg som fagarbeider og selvstendig håndverker. I mars 1893 ble han imidlertid ansatt som redaktør i partiavisen B''remer Bürger-Zeitung'' i Bremen, men gikk ut av redaksjonen året etter da han i mai 1894 giftet seg med Louise Rump (1873–1955) og fikk med henne etter hvert fire sønner og en datter: 
* Den eldste sønnen [[Friedrich Ebert|Friedrich]] (1894–1979) som også ble politisk aktiv, både i mellomkrigstiden og etter andre verdenskrig i [[Sozialistische Einheitspartei Deutschlands|SED]] som den første [[Berlins borgermestre|overborgermester i Øst-Berlin]], 
* sønnene Georg (1896–1917) og Heinrich (1897–1917) som begge falt i [[første verdenskrig]], 
* sønnen Karl som etter andre verdenskrig ble medlem av delstatsforsamlingen i [[Baden-Württemberg]] (1899–1975)
* datteren Amalie (1900–1931)

Etter å ha giftet seg overtok han driften av et vertshus i Bremen som ble et sentrum for faglig og politisk virksomhet. Samme år ble han partileder i Bremen og ved valget i 1896 var han SPDs førsterepresentant i [[Bremens borgerskap]]. Samme år deltok på sitt første landsmøte i SPD. Ved [[Valget i Tyskland 1898|riksdagsvalget i 1898]] stilte han til valg i den sikre kretsen [[Vechta]] og ble valgt inn i [[Riksdagen (Det tyske keiserrike)|Riksdagen]]. Fra 1902 var Ebert medlem av SPDs styre som representant fra Bremen.

20. september 1913 ble Ebert valgt til partileder i SPD sammen med [[Hugo Haase]] på partilandsmøtet i [[Jena]], etter [[August Bebel]]s død 13. august år.