Redigerer Fridtjof Nansen (avsnitt)

=== Pionér i nevrovitenskap, zoolog og oseanograf ===
Nansen utdannet seg innenfor [[medisin]] og [[biologi]] i Bergen, og ble 2. konservator ved [[Bergen Museum]] i 1882 under 1. konservator [[Johan Koren (zoolog)|Johan Koren]] som han forøvrig etterfulgte som 1. konservator i 1885. Der sorterte han havprøver av planter og dyr som ble innsamlet ved [[Den norske Nordhavsekspedisjon 1876–78]]. Under dette arbeidet bestemte han seg for å spesialisere seg i [[nevroanatomi]], i første rekke hos laverestående virveldyr som [[leddormer|leddorm]] ([[Virvelløse dyr|virvelløst dyr]]), [[slimåler|slimål]] og [[lansettfisker|lansettfisk]]. Dette førte ifølge professor Albert Gjedde til banebrytende arbeid i beskrivelsen av nervecellenes kontaktpunkter ([[synapse]]r),<ref>{{Kilde avis|tittel=Nansen neuroner|avis=Weekendavisen|etternavn=Gjedde|fornavn=Albert|dato=17. mars 2023|side=13|sitat=Edward Sharpey-Schafers bidrag er genoplivet af Alex Wilkinson i en artikel i New York Review of Books i år, men Nansens skelsættede opdagelse ser ud til at være fuldstændig glemt, også af Henning Kirk. Det er en glimrende anledning til at huske Nansens arbejde og dets indflydelse på accepten af de mangfoldige nerveceller i hjernen.}}</ref> og han vant «Joachim Frieles Guldmedaille», selv om arbeidet i ettertid har forblitt lite sitert.<ref>{{Kilde www|url=http://www.uib.no/fg/fse/nyheter/2011/03/nansens-makkverk-en-taksonomisk-og-systematisk-studie|tittel=Nansens «makkverk» - en taksonomisk og systematisk studie|forfatter=Endre Willassen|utgivelsesdato=23.3.2011|utgiver=[[Universitetet i Bergen]]|besøksdato=2012-03-11|arkiv-dato=2011-06-06|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20110606084418/http://www.uib.no/fg/fse/nyheter/2011/03/nansens-makkverk-en-taksonomisk-og-systematisk-studie|url-status=yes}}</ref>

Høsten 1885 ble Nansen ferdig med sin første avhandling, ''Bidrag til Myzostomernes Anatomi og Histologi''. I 1886 fulgte avhandlingen ''Foreløbig Meddelelse om Undersøgelser over Centralnervesystemets histologiske bygning hos Ascidiene samt hos Myxine Glutinosa'', som var et forarbeid til hans doktoravhandling ''The structure and combination of the histological elements of the central nervous system''.<ref name="histelem">[http://www.archive.org/details/structurecombina00nansrich The structure and combination of the histological elements of the central nervous system] (1887)</ref><ref>{{Kilde www| utgiver=Norsk Naturarv| forfatter=| utgivelsesdato=| tittel=Årets forsker 2005: Fridtjof Nansen | url=http://www.naturarv.no/fridtjof-nansen.253061-43942.html| besøksdato= 6. januar 2007| kommentar=}}</ref> Avhandlingen var et viktig bidrag til den begynnende nevrovitenskapen, og ringvirkningene fra dette arbeidet er kanskje hans største bidrag til menneskeheten. Nansen var med å utforme [[nevron]]teorien, som hans kollega [[Santiago Ramón y Cajal]] fikk nobelprisen for i 1906. Teorien om hvordan nerveceller kommuniserer med hverandre og danner [[Biologisk nevralt nettverk|nevrale nettverk]] har vært grunnleggende i forståelsen av hvordan hjernen virker. Ifølge professor Albert Gjedde burde Nansen delt prisen med Forel og Cajal.<ref>,{{Kilde avis|tittel=Nansen neuroner|avis=Weekendavisen|etternavn=Gjedde|fornavn=Albert|dato=17. mars 2023|side=13|sitat=Da Golgi og Cajal fik Nobelprisen i 1906, var His Sr. desværre død i 1904, og Sharpey-Schafers fund var ikke offentliggjort, så Nobelprisen kunne med rette have været delt mellem Nansen, Forel og Cajal.}}</ref>

Nansen var [[professor]] i [[zoologi]] 1897&ndash;1908 og i [[oseanografi]] 1908&ndash;1930 ved [[Det Kongelige Frederiks Universitet]] (senere kjent som [[Universitetet i Oslo]]).