Redigerer Fremmed art (avsnitt)

== Fremmede arter som miljø- og samfunnsproblem ==
Noen fremmede arter kan utgjøre et problem hvis de har sterke negative påvirkninger på den stedegne naturen. De kan fortrenge stedegne arter eller forandre [[habitat]]er og [[naturtype]]r i sitt nye miljø.

Fortrengning av stedegne arter kan skje gjennom [[konkurranse (biologi)|konkurranse]] om ressurser som plass, lys, vann eller mattilgang; gjennom [[predasjon]]; eller gjennom [[parasittisme]], enten fordi den fremmede arten selv parasitterer på stedegne arter eller fordi den overfører (ev.&nbsp;fremmede) parasitter på stedegne arter. I&nbsp;tillegg kommer effekter som [[allelopati]] samt flere typer indirekte effekter. [[Harlekinmarihøne|Harlekinmarihøna]] har f.eks. evne til å både spise og utkonkurrere stedegne marihøne-arter.

En mer subtil måte å fortrenge stedegne arter på er gjennom [[hybridisering]]. Hvis en fremmed art kan krysse seg med en nært beslekta stedegen art, kan dette føre til en genetisk utvanning av den stedegne arten. Dette kan til slutt føre til at den stedegne arten går tapt som den genetiske enheten den var, ved at den smelter sammen med den fremmede arten. Hybridisering med introduserte [[stokkand|stokkender]] utgjør f.eks. en sterk trussel for [[gulnebband]] i [[Afrika]], [[hawaiiand]] på [[Hawaii]], [[madagaskarand]] på [[Madagaskar]], [[rødfotand]] i [[Nord-Amerika]] og [[stripeand]] på [[New Zealand]].

Isolert sett er ikke fortrengninga av stedegne arter gjennom fremmede arter en annen prosess enn fortrengning gjennom andre stedegne arter. Når spredninga av fremmede arter likevel beskrives som et stort globalt [[Menneskelig innvirkning på naturmiljøet|miljøproblem]], er det fordi den medfører en homogenisering og utarming av det globale mangfoldet. Lokalt kan mangfoldet sågar øke gjennom tilførselen av fremmede arter. Artene som fortrenger er imidlertid oftest [[generalist]]er med stort [[utbredelsesområde]], mens de som fortrenges kan være lokale, sjeldne, [[trua arter|trua]] og/eller [[endemisme|endemiske]] arter. Globalt sett går altså det biologiske mangfoldet ned når fremmede fortrenger stedegne arter.

Naturtyper kan forandres gjennom fremmede arter f.eks. ved at de fører til [[eutrofiering]] av [[innsjø]]er, til en endra [[vegetasjonssjiktning]], til uttynning av en [[skog]], til gjengroing av åpent landskap, eller til økt [[erosjon]]. Fremmede arter som påvirker naturtyper i stor skala, kalles [[økosystemingeniør]]er. [[Parkslirekne]] er et eksempel på en art som har evne til å forandre naturtyper gjennom gjengroing.

I tillegg til disse effektene på stedegen natur kan kulturelle eller andre menneskelige verdier påvirkes negativt av fremmede arter. Noen fremmede arter utgjør et [[helse]]problem for mennesker, f.eks. kan [[beskambrosia]] bli til en av de verste pollenplanter for allergikere hvis den skulle begynne å blomstre i Norge. Flere fremmede ugress, skadedyr eller parasitter gjør stor [[økonomi]]sk skade, jf. [[potettørråte]] eller lakseparasitten ''[[Gyrodactylus salaris]]'' i Norge. Gjennom forandringen av natur- eller kulturlandskap kan fremmede arter også medføre et [[estetikk|estetisk]] tap for befolkningen i landet. Gjengroing av [[sanddynemark]] gjennom [[rynkerose]] kan tjene som eksempel på det siste.

Det er imidlertid ikke alle fremmede arter som medfører slike problemer. De fleste fremmede arter har ingen eller små effekter på den stedegne naturen, eller deres positive effekter er større enn deres negative.<ref>{{Kilde artikkel
| forfatter=Chris D. Thomas og G. Palmer
| tittel=Non-native plants add to the British flora without negative consequences for native diversity
| publikasjon=Proceedings of the National Academy of Sciences
| utgivelsesår=2015
| bind=115
| nummer=14
| side=4387-4392
| doi=10.1073/pnas.1423995112
| issn=1091-6490}}</ref>