Redigerer
Freiberg (Sachsen)
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Historie == [[Fil:FGSchwedendenkmal.jpg|left|thumb|150px|Svenskeminnesmerket]] Fram til 1168 var området der Freiberg ligger, tynt bebodd. Dette året fant langvegsfarende fraktemenn [[sølv]] her, og snart opplevde området en stor tilstrømning av mennesker. De første betydelige funnene ble gjort ved den vesle landsbyen [[Christiansdorf]], som ble kimen til det som snart skulle bli bergstaden Freiberg. Borgen [[Freudenstein]] og en husklynge ved [[Obermarkt, Freiberg|Obermarkt]] ble også en del av byen som vokste fram mellom 1170 og 1220. Foruten å bringe herskerne i [[Meißen]] store skatteinntekter, utvikla byen seg raskt til å bli både et handels- og finanssentrum, og fra 1240 fikk Freiberg privilegium for å prege mynt. Snart fant byen det nødvendig å beskytte seg, og en ringmur med 39 tårn ble bygd. Rester av denne står fortsatt. I denne første blomstringsperioden ble det hvert år utvunnet i gjennomsnitt seks tonn reint sølv. Omkring 1350 avtok sølvproduksjonen merkbart; likevel fortsatte byen å trives, og kom seg også gjennom bybrannen i 1484. I 1542 ble den øverste bergmyndigheten for Sachsen lagt til Freiberg, og helt fram til 1945 hadde tysk bergmyndighet sete i Freiberg. Vinteren 1642/-43 – under [[trettiårskrigen]] – var Freiberg beleira av svenske tropper. Schwedendenkmal i Albertparken minnes begivenheten. Påkjenningene under trettiårskrigen og seinere [[sjuårskrigen]] brakte Freiberg inn i en stagnasjon. I 1765 ble [[Technische Universität Bergakademie Freiberg|Bergakademiet]] grunnlagt, og denne ledende institusjonen i tysk bergvesen har siden vært en hjørnestein i Freiberg. Den dag i dag er Bergakademiets etterfølger – det tekniske universitetet – byens største arbeidsgiver. Et siste oppsving i sølvutvinninga fant sted på 1800-tallet, men mot slutten av århundret gikk det jamt nedover, og i 1913 innstilte sølvgruvene for godt. Under [[Det tredje riket]] kom det i gang drift på andre metaller, som bly, sink og tinn. Denne virksomheten fortsatte i [[DDR]]-tida, men i 1969 måtte den siste gruva lukke. I takt med tilbakegangen i gruvedrifta vokste imidlertid andre industrier fram, og i løpet av 1800- og 1900-tallet økte befolkninga fra under 10 000 til over 50 000 i 1990. Etter [[Tysklands gjenforening]] har folketallet gått noe ned.
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 4 skjulte kategorier:
Kategori:13°Ø
Kategori:50°N
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon