Redigerer Fregatt (avsnitt)

=== Begynnelsen ===
[[Fil:La Boudeuse.jpg|thumb|Franske «La Boudeuse» fra slutten av 1600-tallet.]]
Rundt 1650 var skipstypen i sin spede barndom. De fleste mariner fikk behov for oppklaringsfartøy for rekognosering, [[kaper]]bekjempelse og kryssing over store havsområder. Dette kom i tillegg til de større [[Linjeskip (marinefartøy)|linjeskip]] som var under utvikling. I England hadde man delt inn krigsskip etter antall kanoner. Betegnelsen ''Sixth Rate'' ble brukt om skip med 16 kanoner og ''Fifth Rate'' om skip med 32 kanoner. På det tidspunktet var fremdeles [[sjøtaktikk]] ikke helt utviklet utover det vanlige mêléesammenstøt med de større krigsskipene som skulle ha assistanse fra de mindre under kamp og på reise. Få år senere, etter [[Linjeskip (marinefartøy)|linjetaktikken]] var etablert og videreført til et punkt der sterk artilleristyrke var kritisk viktig, ble de mindre fartøyene tildelt andre roller. De ble benyttet mer til rekognosering som «flåtens øyne» og til kryssertokt for å oppbringe mindre fartøy og for å stoppe kapere som hjemsøkte de europeiske farvannene på siste halvdel av 1600-tallet.

==== De første fregattene ====
I starten var de første fregattene minatyrversjoner av linjeskipene med ett lukket kanondekk. De hadde også et åpent dekk med kanonporter i [[Bakk (skip)|bakken]] foran, og halvdekket med et hyttedekk øverst.

Nederlenderne og de nordeuropeiske mariner valgte å bruke en allerede utviklet skipstype, [[pinasse]], som allerede var kjent for være hurtigseilende med skarpe linjer i skroget til dette formålet. De nordeuropeiske mariner, inkludert den svenske og danske-norske orlogsflåten, bygget sine fregatter på basis av det nederlandske praksis med pinasse som utgangspunkt, men med et karakteristisk utseende som miniatyrer av de større orlogsskipene.

Engelskmennene på sin side foretrakk lavtliggende fartøyer med et åpent kanondekk. Ettersom forfølgelse var ansett for å være viktig, var kanonene først gruppert forover eller akterover med få kanoner midtskips. Utviklingen utover 1600-tallet forandret på dette etter kort og kanonene ble samlet på siden med kun mindre kanoner i baugen og hekken. Typiske fregatter fikk 20-40 kanoner på ett kanondekk, men det forekom også ''great frigates'', store fregatter med 50 kanoner på to dekk.

Fregatten som skipstype utviklet seg gradvis gjennom den siste halvdelen av 1600-tallet, før engelskmennene vendte tilbake til sitt forrige design, nå kalt ''Sixth Rate''. Denne skipstypen hadde 8 til 18 kanoner etter 1660, mens franskmennene i 1670-årene utviklet en ny skipstype kalt ''frègates lègéres'' med mellom tyve og tretti kanoner.
 
==== Gallei-fregattene ====
I [[Middelhavet]] hadde engelsk skipsfart fått et omfang som gjorde det nødvendig for engelske krigsskip å beskytte handelsfartøyene mot nordafrikanske pirater. Det ustadige været med mye vindstillhet førte til at piratene utviklet en krysning mellom ro- og seilfartøy de såkalte «galeifregatter» med stor seilføring og årehull mellom, eller under kanonportene. Engelskmennene bygget tilsvarende skip som «Charles Galley» sjøsatt i 1676 med 32 kanoner på et åpent dekk og et lavt dekk med årehull. Dette dekket lå så lavt at årehullene måtte lukkes ved moderat og røft vær.

[[Danmark-Norge]] så fordelen for innenskjærs seiling og muligheten til å manøvrere i havneanlegg i vindstillhet og overtok den nye skipstypen fra engelskmennene. Dette ble demonstrert i praksis under [[slaget ved Møn]] i 1677. Engelskmennene videreutviklet sine galeifregatter inn i de overdimensjonerte ''demi-batterie'', fregatter med et høyt åpent kanondekk og et dekk med både årehull og kanonporter med mellom 36 og 42 kanoner i alt. De ble faktisk krigsskip med to dekk, mer i tråd med linjeskipene. Franskmenn og dansk-nordmennene tok etter, men valgte å ha kanonene kun på øverst dekk som på [[Løvendals Galei]].

I flere tilfeller hadde man et lite antall kanonporter på nederste dekk som på flere av de berømte kaperfartøyer som «La Glorie» fram til 1715.