Redigerer Fredskonferansen i Paris (1919) (avsnitt)

== Storbritannias posisjon ==
[[Fil:British Air Section at the 1919 Paris Peace Conference.jpg|miniatyr|Den britiske flydelegasjonen ved fredskonferansen]]

Sikring av [[det britiske imperiet]]s enhet, områder og interesser var det overordnede mål for de britiske delegatene til fredskonferansen, men de begynte forhandlingene med noen klare delmål, i prioritert rekkefølge:

* Sørge for Frankrikes sikkerhet
* Fjerne trusselen fra den tyske [[Hochseeflotte]]
* Få enighet om territoriale stridsspørsmål
* Støtte Folkeforbundet<ref>{{cite book|author=Zara S. Steiner|title=The Lights that Failed: European International History, 1919–1933|url=https://books.google.com/books?id=ANwTDAAAQBAJ&pg=PA894|year=2007|publisher=Oxford UP|pages=481–82}}</ref>

Japans forslag om rasemessig likestilling kom ikke i direkte konflikt med britiske hovedinteresser. Men etterhvert som konsekvensene av det japanske forslaget og mulig innvandring til de britiske dominiene (noe Australia spesielt var mot), økte motstanden mot forslaget.

Storbritannias posisjon ble til sist at man ikke så det japanske forslaget som et av konferansens sentrale mål. Den britiske delegasjonen gikk derfor mot forslaget for å blidgjøre den australske delegasjonen, og derved underbygge det overordnede målet om enhet innen det britiske imperiet.<ref>Shimazu (1998), s. 14–15, 117.</ref>

Selv om Storbritannia motstrebende gikk med på deltakelse av separate delegasjoner fra de britiske dominiene, så klarte britene å avskjære utsendinger fra den nylig proklamerte [[Den irske republikk]] å legge sin sak frem om selvstyre, diplomatisk anerkjennelse og medlemskap i Folkeforbundet. De irske utsendingenes avsluttende krav om anerkjennelse i et brev til den franske statsministeren Clemenceau, formann for konferansen, ble ikke besvart.<ref>{{cite web|url=https://www.difp.ie/docs/1919/Paris-Peace-Conference/14.htm|title=Official Memorandum in support of Ireland's demand for recognition as a sovereign independent state. Presented to Georges Clemenceau and the members of the Paris Peace Conference by Sean T O'Ceallaigh and George Gavan Duffy from O Ceallaigh Gavan Duffy to George Clemenceau – June 1919. – Documents on IRISH FOREIGN POLICY|publisher=}}</ref> Storbritannias plan var å lovfeste to irske stater (uten status som dominion), og gjennomførte det i 1920.

Den britiske statsministeren David Lloyd George bemerket etter konferansen at han «ikke hadde gjort det dårlig, med tanke på at jeg var plassert mellom Jesus Kristus og [[Napoléon Bonaparte]]». Dette var med bakgrunn i de idealistiske vyene til Wilden, den amerikanske presidenten, og den sterke realismen til den franske statsministeren Clemenceau, som var fast bestemt på at Tyskland skulle straffes for krigen.<ref>{{cite book|author=John C. Hulsman|title=To Begin the World Over Again: Lawrence of Arabia from Damascus to Baghdad|url=https://books.google.com/books?id=B0qo6c2pOgQC&pg=PA120|year=2009|pages=119–20}}</ref>

=== Delegasjonene fra dominiene ===
[[Fil:Paris 1919 Australian delegation.jpg|miniatyr|Den australske delegasjonen, i senter er statsminister [[Billy Hughes]].]]

Dominiene ble opprinnelig ikke gitt egne invitasjoner til fredskonferansen, men ble forventet å ha representanter som en del av den britiske delegasjonen.<ref>{{cite journal | last1 = Snelling | first1 = R. C. | year = 1975 | title = Peacemaking, 1919: Australia, New Zealand and the British Empire Delegation at Versailles | url = | journal = Journal of Imperial and Commonwealth History | volume = 4 | issue = 1| pages = 15–28 | doi=10.1080/03086537508582446}}</ref>

Overbevist om at Canada hadde utviklet seg til en nasjon ved dets deltakelse på slagmarkene i Europa, krevde landets statsminister, [[Robert Borden]], at Canada skulle ha en egen delegasjon under fredskonferansen. Dette ble motarbeidet både av Storbritannia og USA, sistnevnte så en delegasjon fra Canada som en ekstra britisk stemme. Borden svarte med å vise til at siden Canada hadde mistet nesten 60 tusen menn, en langt større andel av sin befolkning enn USAs 50 tusen mann, så hadde landet i det minste krav på bli representert som en «mindre makt». Den britiske statsministeren David Lloyd George ga etterhvert etter for Canadas krav og fikk de skeptiske amerikanerne til å godta delegasjoner fra Canada, [[Britisk India]], Australia, [[Newfoundland-dominionen]], New Zealand, og Sør-Afrika. De fikk også egne delegasjoner i Folkeforbundet.<ref>{{cite journal | last1 = Fitzhardinge | first1 = L. F. | year = 1968 | title = Hughes, Borden, and Dominion Representation at the Paris Peace Conference | url = https://archive.org/details/sim_canadian-historical-review_1968-06_49_2/page/160 | doi = 10.3138/chr-049-02-03 | journal = Canadian Historical Review | volume = 49 | issue = 2| pages = 160–169 }}</ref>

Selv om Canada hadde mistet nær 60 tusen mann i krigen, ba landet hverken om kompensasjon eller mandatområder.<ref>Margaret McMillan, «Canada and the Peace Settlements», in David Mackenzie, ed., ''Canada and the First World War'' (2005) s. 379–408</ref>

Den australske delegasjonen kjempet hardt for sine krav: erstatning, anneksjon av [[Tysk Ny-Guinea]] og avvisning av det japanske forslaget om rasemessig likestilling. Den australske statsministeren Hughes sa at han ikke hadde noe imot det japanske forslagt, så fremt det ble klart uttrykt at det ikke ga noen rett til innreise i Australia. Hughes var bekymret over Japans økende makt. Kun noen måneder etter krigsutbruddet i 1914 hadde Japan, Australia og New Zealand okkupert alle tyske områder i Asia og Stillehavet. Selv om Japan hadde Storbritannias aksept på å okkupere tyske områder, var Hughes skeptisk til denne utviklingen.<ref>{{cite journal | last1 = Snelling | first1 = R. C. | year = 1975 | title = Peacemaking, 1919: Australia, New Zealand and the British Empire delegation at Versailles | url = | journal = Journal of Imperial and Commonwealth History | volume = 4 | issue = 1| pages = 15–28 | doi=10.1080/03086537508582446}}</ref>