Redigerer Fredriksten festning (avsnitt)

=== 1700–1814 ===
[[Fil:Fredrikshald (Halden), Norway, 1765.jpg|thumb|[[Historisk kart]] fra 1765 som viser situasjonen i 1718.]]
Opp mot 1700 økte konfliktnivået i Norden. I 1681 ble Gustav Wilhelm von Wedel – stamfaren til [[Wedel-Jarlsberg]]slekten – utnevnt til kommanderende general i Norge. Wedel var en forsiktig taktiker og foretrakk konsolidering framfor aggressiv politikk. Han fikk overlatt ansvaret for utbyggingen av Fredriksten. Og etter hvert ble de gamle palisadeverkene erstattet med konstruksjoner i jord og stein.

I 1709 gikk [[Frederik IV]] til angrep på [[Skåne]], og [[den store nordiske krig]] var et faktum. Fredriksten ble mobilisert, men foreløpig var situasjonen rolig på den norske siden. Dette endret seg raskt fra 1715, da [[Karl XII]] vendte hjem etter de katastrofale nederlagene i [[Russland]]. Under den svenske invasjonen i 1716 ble Fredriksten beleiret en kort stund, men da borgerne brente ned Fredrikshald by, hevet svenskene beleiringen. I 1718 var Carl XII tilbake, med overveldende styrke. [[Gyldenløve fort]] ble skutt i filler og måtte overgis, men selve festningen holdt stand. Under beleiringen, den 11. desember 1718, ble Karl XII drept, og beleiringen ble opphevet nærmest øyeblikkelig. 

Under «[[Tyttebærkrigen]]» i 1788 ble Fredriksten brukt som base for operasjonene i Bohuslen, men kom ikke i direkte kamp.

I [[Krigen med Sverige 1808-1809|krigen i 1808]] var det ingen direkte konfrontasjon med fienden, men garnisonen på Fredriksten bidro vesentlig under [[kampene i Enningdal]]. Under [[Den svensk-norske krigen (1814)|krigen i 1814]] gikk det svenske hovedangrepet rett mot Fredriksten og omringet den før hovedstyrken fortsatte videre nordover. Festningen, under kommando av [[Johan Andreas Cornelius Ohme|J.A.C. Ohme]] forble beleiret fram til våpenstillstanden, men den ble ikke erobret. Likevel tillot svenskene seg å ta fanene som krigsbytte.