Redigerer Fredrik I av Preussen (avsnitt)

=== Kurfyrste og konge ===
[[Fil:Preussen 1701 Königsberg.jpg|thumb|Fredrik Is kroning til konge i Preussen, i [[Königsberg]] 1701.]]
Fredrik er blitt ansett som ærelysten og praktelskende, og strevde fra først av sin regjeringstid etter kongetittelen og overleverte i enghet med et som kronprins gitt løfte i 1695 til Østerrike kretsen [[Schwiebus]].{{tr}} Først [[Den spanske arvefølgekrigen|den truende spanske arvefølgekrigen]] fikk imidlertid keiseren til slutt til å inngå «kronetraktaten» av 1700, og i januar 1701 lot Fredrik seg krone.

Den offisielle kongetittelen ifølge dette kompromiss kom til å lyde «konge ''i'' Preussen» idet «konge ''av'' Preussen» skulle ha implisert et politisk krav på de deler av Preussen som da lød under [[den polsk-litauiske samvelde|den polske krone]].<ref name="clark">Christopher M. Clark: ''Iron kingdom: the rise and downfall of Prussia'', 1600-1947, Penguin, London, 2007,  ISBN 978-0-140-29334-0</ref>

Fredriks politikk under de utbrytende krigene var mindre heldig.{{tr}} Det er blitt sagt at han i vest førte krig uten politikk, og i øst politikk uten hær.{{tr}} Hans innenrikspolitikk var mer vellykket blant annet takket være de innvandrede [[hugenotter]]ne.{{tr}} Hæren vokste og i 1702 ble landet uavhengig av [[Rikskammerretten]]. Fredrik begunstiget kunst og vitenskap, og 1696 ble innstiftet [[Akademie der Künste]] og i 1700 [[Berlin-Brandenburgische Akademie der Wissenschaften|Akademie der Wissenschaften]].