Redigerer Fredrik II av Det tysk-romerske rike (avsnitt)

===Oppvekst som konge===
Faren hans ønsket å gjøre keisertittelen arvelig, og sørget for å få sønnen utropt til «romersk» (dvs. tysk) konge i [[Frankfurt am Main]] i 1196. Dette vakte protester fra Henriks bror Filip av [[Schwaben]] (d. 1208)<ref>''Store norske leksikon'' (2005-07): «Filip - hertug av Schwaben» i ''Store norske leksikon'' på snl.no. Hentet 8. mars 2024 fra [https://snl.no/Filip_-_hertug_av_Schwaben]</ref> og [[Otto IV av Det tysk-romerske rike|Otto av Braunschweig]]. Da Fredriks far døde i 1197, var den to år gamle sønnen i Italia, på vei til Tyskland. Straks Fredriks [[verge]], Konrad av Urslingen ([[hertug]] av [[Spoleto]]),<ref>[https://www.treccani.it/enciclopedia/corrado-di-urslingen_(Dizionario-Biografico)/ «Konrad av Urslingen», ''Dizionario-Biografico'' (italiensk)]</ref> fikk vite at keiser Henrik var død, returnerte han gutten til moren, Constance i [[Palermo]], der han ble kronet til konge av Sicilia 17. mai 1198.<ref>[https://www.holyromanempireassociation.com/holy-roman-emperor-frederick-ii.html ''Holy Roman emperor Frederick II]</ref>

Som Henriks kone hadde Constance vært dronning av Sicilia, og som enke fortsatte hun å bruke tittelen, som regent på sønnens vegne. I Fredriks navn brøt hun forbindelsene som var knyttet med Tyskland mens hun var gift med Henrik. Hun sendte hjem de tyske rådgiverne hans, og hun frasa Fredrik hans krav på den tyske trone og på keisertittelen. Da Constance døde i [[1198]], tok [[Innocens III|pave Innocens 3.]] på seg å være Fredriks [[formynder]]. Fredriks [[huslærer]] var [[teolog]]en Censio, senere [[Honorius III|pave Honorius 3.]]<ref>[https://www.holyromanempireassociation.com/holy-roman-emperor-frederick-ii.html ''Holy Roman emperor Frederick II]</ref> Markward av Annweiler som hadde vært Barbarossa og keiser Henriks betrodde rådgiver, og med støtte fra Henriks yngre bror Filip av Schwaben gjorde han krav på å regjere på den lille prinsens vegne. I [[1200]] ankom han med sitt følge til Sicilia, der de året etter fikk kontroll over prins Fredrik. Markwards styre varte likevel bare til 1202 da han døde og ble erstattet av keiser Henriks [[hærfører]], den tyske kapteinen Vilhelm (italiensk: Guglielmo) av Capparone.<ref>[https://www.stupormundi.it/it/guglielmo-capparone «Guglielmo Capparone», ''stupormundi.it]</ref> Vilhelm holdt Fredrik i en slags [[husarrest]] i kongeslottet i Palermo til [[1206]]. Han ble avsatt med makt av Walter (italiensk: Gualtiere) av Pagliara<ref>[https://www.stupormundi.it/it/gualtiero-di-pagliara «Gualtiero de Pagliara», ''stupormundi.it]</ref> som satt med formyndervervet til [[1208]], da prinsen ble erklært myndig. Den uavbrutte maktkampen om vervet som hans formynder dreide seg aldri om omsorg for guttens oppvekst og [[skolegang]], men om egen vinning. Markward og Walter (italiensk: Gualtiero) ble støttet av [[Genova]], Vilhelm av [[Pisa]]. Til gjengjeld fikk kjøpmenn fra disse byene betydelige privilegier.<ref>[https://www.treccani.it/enciclopedia/federico-ii-di-svevia-imperatore-re-di-sicilia-e-di-gerusalemme-re-dei-romani_(Dizionario-Biografico)/ «Fredrik 2.», ''Dizionario-Biografico'' (italiensk)]</ref> Da Fredrik endelig ble myndig, fikk han mye strev med å gjenopprette kongemaktens autoritet overfor [[adel]]en og rene eventyrere som hadde hatt tilnærmet fritt spill.<ref>[https://www.holyromanempireassociation.com/holy-roman-emperor-frederick-ii.html ''Holy Roman emperor Frederick II]</ref>