Redigerer
Frederik Prytz
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
===Russland og revolusjonen=== Frederik Prytz ble en nær venn av [[Vidkun Quisling]] daværende militærattache under oppholdet i Russland etter [[den russiske revolusjon]] i 1917, da de begge var stasjonert ved den norske legasjonen i [[St. Petersburg|Petrograd]]. Prytz var handelsattache ved legasjonen og ble [[chargé d'affaires]] i Petrograd da den norske sendemannen reise hjem. Utenlandske diplomater var etter revolusjonen ikke trygge og blant annet ble en britisk militærattache drept. Mange land som la ned legasjonen i Russland overførte ansvaret til Norge som fortsatt var representert. Til slutt var Prytz og Quisling omtrent de eneste utenlandske representantene.<ref name="Loock">{{ Kilde bok | forfatter = Loock, Hans-Dietrich | utgivelsesår = 1972 | tittel = Quisling, Rosenberg og Terboven: den nasjonalsosialistiske revolusjon i Norge, dens forhistorie og forløp | isbn = 8205007985 | isbn = 8205007993 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Gyldendal | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007071901067 | side = }}</ref> Prytz var Quislings overordnete ved legasjonen som ble nedlagt i desember 1918.<ref name="Vogt">{{ Kilde bok | forfatter = Vogt, Benjamin | utgivelsesår = 1965 | tittel = Mennesket Vidkun og forræderen Quisling | utgivelsessted = Oslo | forlag = Aschehoug | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008052000036 | side = }}</ref> De to kan ha møttes tidligere mens begge var offiserer i Norge. Etter at han slo seg ned i Russland var Prytz årlig i Norge og holdt kontakt med generalstaben der Quisling var aspirant.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Yourieff, Alexandra Andreevna Voronine | utgivelsesår = 1999 | tittel = Alexandra Voronine: Quislings unge hustru | isbn = 8205257450 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Gyldendal | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008082604013 | side = }}</ref> Han drev [[skogbruk]] i Russland i stor skala, noe han tjente gode penger på. Prytz hadde etter revolusjonen forhandlet seg frem til tillatelse til å sette i gang igjen sagbrukene i Onega og Arkhangelsk. Quisling fikk i 1926 i oppdrag å lede Russio-Norwegian Onega Wood Co.s kontor i Moskva. Dette var det første selskapet med blandet eierskap opprettet under [[NEP|ny økonomisk politikk]] (NEP). Onega Wood ble i 1928 (mot slutten av NEP-perioden) beskyldt for ulovlige pengetransaksjoner og Prytz ble avhørt og sluppet fri. Quisling satt flere timer i avhør. Prytz måtte da gi fra seg Onega Wood til myndighetene. Han flyttet i [[1920-årene]] tilbake til Norge for godt, fortsatte som forretningsmann og kjøpte [[Storfosen gods]] i [[Trøndelag]]. Prytz var antibolsjevik samtidig som han beundret enkelte sider ved den russiske revolusjonen. Hans rasistiske ideer ga seg ogsså utslag i skepsis til vestens økonomiske system.<ref name="Loock" /><ref name="Nokleby" /> Mens Prytz og Quisling var i Petrograd sammen utvekslet de ideer om den nordiske rase, om kolonisering av Russland og om bekjempelse av bolsjevikene.<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Frederik Prytz|url=http://nbl.snl.no/Frederik_Prytz|oppslagsverk=Norsk biografisk leksikon|dato=2020-02-25|besøksdato=2020-04-23|språk=nb|fornavn=Hans Fredrik|etternavn=Dahl}}</ref> Prytz hadde stor innflytelse på Quisling<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Høidal, Oddvar | utgivelsesår = 1988 | tittel = Quisling: en studie i landssvik | isbn = 8200184013 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Universitetsforlaget | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011082520006 | side = 15}}</ref> blant annet med sine raseteorier.<ref name="Vogt" /> Ideer om den nordiske rase var utbredt blant vesteuropeere som arbeidet i de slaviske landene. Det er mulig at den noe eldre Prytz introduserte Quisling for slike ideer.<ref name="Nokleby" /> Forretningsmannen [[Jonas Lied]] oppholdt seg i Russland samtidig med Prytz.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Lied, Jonas | utgivelsesår = 1958 | tittel = En sjøvei blir til: Det sibiriske kompanis historie | utgivelsessted = Oslo| forlag = Mortensen | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010111006008 | side = }}</ref><ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1996 | tittel = Nansen: ved to århundreskifter | isbn = 8203221815 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = I kommisjon hos Aschehoug | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010043008035 | side =120 }}</ref> Ifølge [[Marit Werenskiold]] pleide ikke Lied omgang med Prytz, men Lied hadde noe kontakt med Quisling om forholdet til Sovjetunionen da Quisling var statsråd i 1930-årene.<ref name="Werenskiold" /><ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Frederik Prytz|url=http://nbl.snl.no/Frederik_Prytz|oppslagsverk=Norsk biografisk leksikon|dato=2020-02-25|besøksdato=2020-04-23|språk=nb|fornavn=Hans Fredrik|etternavn=Dahl}}</ref> [[Hans Fredrik Dahl]] skriver at Lied og Quisling «kom godt ut av det med hverandre» og de var enig om at bolsjeviklederne var dyktige politikere.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Dahl, Hans Fredrik | utgivelsesår = 1991 | tittel = En fører blir til | isbn = 8203156320 | isbn = 8257409049 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Aschehoug | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007081604025 | side = }} </ref> Quislings bok om Russland har sammenfallende synspunkter med Prytz' foredragsmanus fra 1930. Begge betraktet russerne som en laverestående rase uten evne til å skape en avansert sivilisasjon. Ifølge Prytz var det nordisk folks ankomst som ga forutsetning for etablering av en russisk stat og hevdet at den russiske herskerklassen hadde hatt godt nordisk arvestoff siden den gang. Dette arvestoffet ble, hevdet Prytz, fordrevet med revolusjonen, og det nordiske folk ville igjen kunne få en siviliserende oppgave i Russland etter revolusjonens kaos. Prytz' raseteorier omfattet også antisemittisme. Fra slutten av 1920-tallet ble Quislings tanker preget av forestillinger om den nordiske rase, senere ble Quisling også antisemittisk. Quisling overtok Prytz' forestilling om russerne som underlegen rase.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Dahl, Hans Fredrik | utgivelsesår = 1982 | tittel = Den norske nasjonalsosialismen: Nasjonal Samling 1933-1945 i tekst og bilder | isbn = 8257401722 | isbn = 8253011717 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Pax | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014062407189 | side = 37}}</ref>
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 4 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler med politikerlenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Kategori:Artikler uten politikerlenker fra Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon