Redigerer Frederik III av Danmark og Norge (avsnitt)

== Tronfølgestrid og enevelde ==
[[Fil:Dok-9 Arveenevoldsregjeringsakten 1661.TIF|thumb|Arveenevoldsregjeringsakten fra [[allmue]]n i Norge 1661 til Fredrik III. Oppbevares i [[Riksarkivet]].]]
På det etterfølgende [[Stenderforsamling|stendermøtet]] i [[1660]] utnyttet Frederik uenigheten mellom [[adel]]en på den ene siden og [[Borgerlig|borgere]] og [[geistlig]]e på den andre siden, samt den nyvunne folkelige populariteten til å oppnå arverett, få annullert håndfestningen, og innføre enevelde. Den [[18. oktober]] samme år avla stenderrepresentantene ed til den nykårede arvekongen foran [[Københavns slott]]. 

Ved arvehyllingen tok kongen og dronningen imot representanter for stendene, som knelende avla ed og kysset de kongeliges hender. Det var også noen få bønder der, man bare den ene fikk æren av å kysse noens hender. Arvehyllingen i Norge fant sted på hovedtangen utenfor [[Akershus festning]] 5. august 1661. Da lot Frederik seg representere av sin sønn, prins Christian, som kom skridende under en [[baldakin]] av rød fløyel, med stendene baketter og bøndene sist. 543 stenderrepresentanter møtte, og av dem var 408 bønder, slik at forholdene skilte seg helt fra de danske.<ref>Emblem, Libæk, Stenersen: ''Norge'' 1 (s. 104-05), forlaget Cappelen, ISBN 82-02-14174-5</ref> To dager senere undertegnet de en stadfestelse av den danske enevoldsarveregjeringsakten.<ref>Rian, Øystein; ''Norsk biografisk leksikon''; Mardal, Magnus A.: «Frederik 3. - dansk-norsk konge» i ''Store norske leksikon'' på snl.no. Hentet 4. desember 2023 fra [https://snl.no/Frederik_3._-_dansk-norsk_konge]</ref>

Peder Schumacher &ndash; senere adlet som [[Peder Schumacher Griffenfeld|Griffenfeld]] &ndash; utarbeidet [[Kongeloven]], verdens eneste nedskrevne enevoldsgrunnlov, som fastslo kongens uinnskrenkede makt. I den omtales kongen som «''det ypperste og Højeste Hoved her på Jorden over alle menneskelige Love''». Frederik III skrev under Kongeloven i [[1665]].