Redigerer Franz Joseph Gall (avsnitt)

===Etter Wien===
I selskap med sin trofaste medarbeider [[Johann Spurzheim]] forlot Gall i 1805 Wien. Deretter foreleste de til stort bifall om frenologien i flere land - i [[Preussen]], [[kongedømmet Sachsen|Sachsen]], [[Sverige]], [[Den bataviske republikk|Den bataviske republikk (Holland)]], [[Bayern]] og [[Sveits]].

I 1807 bosatte frenologen seg i [[Paris]]. Der begynte han etter kort tid med et forelesningskurs som overbeviste mange lærde. Han videreutviklet sine psevdovitenskapelige teorier i  ''Recherches sur le système nerveux en general et sur celui du cerveau en particulier'', en avhandling som allerede i 1804 var blitt levert til [[Institut de France]], men først ble trykt i 1809 med Spurzheim som medforfatter. I årene 1810–19 utgav Gall sitt fremste arbeid, ''Anatomie et physiologie du système nerveux en general et du cerveau en particulier'', i fire bind. Verket kom 1822–25 i mindre opplag i seks bind, med nye tillegg, blant annet forsvar for læren. 

I 1823 ble Gall valgt inn som utenlandsk medlem nummer 250 av [[Kungliga Vetenskapsakademien]] i Sverige.

Gall ble begravet på kirkegården [[Père-Lachaise]] i Paris, der det ble reist et monument over ham. Etter eget ønske ble hodet hans preparert og innlemmet i samlingene han hadde gitt til [[Jardin des plantes]].

Gall var en svært betydningsfull anatomiker, og skaffet seg store fortjenester ved å fremholde hjernen som materielt underlag for «sjelsegenskaper». Derimot er det [[psykologi]]sk-anatomiske systemet  han oppfant, i bunn og grunn totalt mislykket og samsvarer bare overflatisk med senere forestillinger om hvor aktivitetene i [[hjernebarken]] er lokalisert.

Frenologien hadde tilhengere til inn på 1900-tallet, i Norge særlig i [[Hans Andreas Tandberg]] (1880–1963).<ref>[https://forskning.no/bakgrunn-forskningens-historie/bakgrunn-da-hodeformen-avslorte-alt-om-deg/455262 Ulla Gjeset Schjølberg, forskning.no 2015: ''Bakgrunn: 
Da hodeformen avslørte alt om deg'']</ref>