Redigerer
Frank Lloyd Wright
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== «Præriehusene» == Mellom 1900 og 1910 var bolighusene han tegnet «[[Prairie Houses]]» (langstrakte lave bygninger med slake, skrånende tak, rene silhuetter, lave skorsteiner, overheng og terrasser, og bruk av ubehandlete materialer), såkalt fordi utformingen kompletterer landskapet rundt Chicago. Disse husene regnes som de første eksempler på [[åpen planløsning]]. Selve kjennetegnet på Wrights arkitektur er spillet med innerom i boliger og offentlige bygninger som f. eks. Unitarian Unity Temple, in Oak Park. Wright mente at det menneskelige skulle stå sentralt i all formgiving. Eksempler på dette finner man i arbeid som [[Buffalo, New York]], som resulterte i vennskap mellom Wright og direktør i [[Larkin Soap Company]], [[Darwin D. Martin]]. I 1902 besluttet [[Larkin Company]] å reise et nytt administrasjonsbygg. Wright kom til [[Buffalo, New York|Buffalo]] og laget ikke bare de første skissene [[Larkin Administration Building]] (fullført i 1904, revet i 1950), men også privatboliger for mange av firmaets direktører: * George [[Barton House]], [[Buffalo, New York|Buffalo NY]], [[1903]] * Darwin D. [[Martin House]], [[Buffalo, New York|Buffalo NY]], [[1904]] * William [[Heath House]], [[Buffalo, New York|Buffalo NY]], [[1905]] De husene som er regnet for å være mesterverkene i den senere prærieperioden (1907–9) er Frederick [[Robie House]] og Avery og Queene [[Coonley House]], begge i Chicago. Robie House med luftige, utkragete taklinjer som ble holdt oppe av en 37 meter lang bjelke av kanalstål er det mest dramatiske. Husets oppholds- og spisearealer danner et tilsynelatende ubrutt rom. Denne bygningen fikk en dyptgripende virkning på unge, europeiske arkitekter etter den første verdenskrig og er kalt «modernismens hjørnestein». Wrights arbeider forøvrig ble imidlertid ikke kjent for de europeiske arkitekter før etter 1910.
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 3 skjulte kategorier:
Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon