Redigerer Franco Modigliani (avsnitt)

===Økonom===
I USA fikk han et stipendium til å studere [[økonomi]]. I 1942 begynte han å undervise i økonomi og [[statistikk]] ved [[Columbia University]] og [[Bard College]]. 

I 1944 skrev han sin [[Ph.D.]]-avhandling, hvis hovedinnhold ble trykket i det ledende tidsskrift ''Econometrica'' samme år som  «Liquidity Preference and the Theory of Interest and Money». I denne artikkel ble den keynesianske «revolusjon» som [[Keynes]]' tanker dengang ble betraktet som, integrert med den tradisjonelle (neo)klassiske økonomi. Dermed var artikkelen en viktig del av den neoklassiske syntese.{{tr}}

I 1946 ble Modigliani amerikansk [[statsborger]]. Han var ansatt ved forskjellige universiteter og institusjoner, før han i 1962 ble ansatt på [[MIT]]. Der ble han til sin død, fra 1970 med tittel som Institute Professor, som er spesiell for MIT.

==== Miller-Modigliani-teoremet ====
Sammen med [[Merton Miller]], som fikk Nobelprisen fem år etter Modigliani, formulerte han i 1958 Modigliani–Miller-teoremet, et viktig resultat for å analysere en bedrifts [[kapitalstruktur]]. Teoremet viste at under visse antagelser er verdien av en virksomhet uavhengig av om den finansieres av [[egenkapital]] (ved utstedelse av [[aksje]]r) eller av fremmedkapital (ved [[lån]]eopptak).

==== Livssyklushypotesen ====
Modigliani var også opphavsmann til livssyklushypotesen, som er et forsøk på å forklare oppsparingsnivået i et land. Modigliani mente at forbrukere vil forsøke å oppnå et stabilt forbruksnivå over sine liv (foreta forbruksutjevning). Det kan oppnås ved å spare opp i de år man arbeider, for å bruke av oppsparingen når man er gått i pensjon. Dette er senere blitt ett av de grunnleggende utgangspunkter for å forklare utviklingen i forbruk, inntekter og oppsparing og sammenhengen med [[demografi]]ske forhold.{{tr}}