Redigerer Frances Xavier Cabrini (avsnitt)

===Virke i USA ... og andre land===
Selv om drømmen hennes var å virke som misjonær i Det fjerne østen, sendte [[pave Leo XIII]] henne til [[New York City|New York]]. Den 23. mars 1889 forlot hun sammen med seks medsøstre Europa fra [[Le Havre]] og den 31. mars gikk de i land i New York.<ref name="katolskCabrini"/><ref>{{cite web |last=Rothman |first=Lily |title=How Mother Cabrini Became the First American Saint |date=6. juli 2016 |magazine=[[Time (magazine)|Time]] |department=Faith |url=http://time.com/4380994/frances-cabrini-first-american-saint/ |access-date=4. mars 2017 |archive-url=https://archive.today/20170304154524/http://time.com/4380994/frances-cabrini-first-american-saint/ |archive-date=4. mars 2017 |url-status=live }}</ref>  Der hadde hun tillatelse fra erkebiskop [[Michael Augustine Corrigan]] til å grunnlegge et barnehjem, det første av 67 institusjoner hun grunnla.

Det ble anslått at det i New York på denne tiden var 50.000 italienere, men bare 1200 kirkegjengere. Italienerne hadde som regel havnet i den tidlige kapitalismens umenneskelige fabrikker, og de som ikke fikk arbeid, måtte sulte i de skitne slumkvarterene. Mange av de italienske amerikanerne var i elendig forfatning, og svært upopulære. Mange av dem havnet også på skråplanet, og New York og Chicago ble herjet av forbryterligaer.<ref name="katolskCabrini"/>

Erkebiskop Corrigan hadde til å begynne med ikke vært søstrene til særlig god hjelp, men han fikk dem huset inn hos ''[[Sisters of Charity of New York|Sisters of Charity]]''. Hun klarte også å få erkebiskopens tillatelse til nevnte barnehjem, ''Sacred Heart Orphan Asylum'' et godt stykke nord for byen, i det landlige [[West Park (New York)|West Park]] (senere kalt ''Saint Cabrini Home''). Mother Cabrini organiserte [[katekese]]- og skoleklasser for italienerne, og tok seg særlig av  de foreldreløse. Hun etablerte skoler og barnehjem til tross for de enorme odds som hun stod overfor. Hun var like ressurssterk som hun var en sterk bønnens kvinne, og fant folk som ville donere det hun trengte av penger, tid, arbeid og støtte.<ref name=college>[http://www.cabrini.edu/About/Mission/Saint-Frances-Xavier-Cabrini/ "Saint Frances Xavier Cabrini"], Cabrini College, Radnor, Pennsylvania.</ref> 

Hennes grunnleggelser var både mange og over store områder; blant annet i New York, [[Chicago]], [[Seattle]], [[New Orleans]], [[Denver]], [[Los Angeles]] og i andre land - i Sør-Amerika og Europa.

En av hennes mest berømte grunnleggelser skjedde i New York. Under en epidemi der ble hun bedt om å starte et sykehus. Først nektet hun og sa at hun var lærerinne, ikke sykepleierske. Men så hadde hun en drøm hvor hun så Jomfru Maria hjelpe de syke. Da hun spurte Maria hvorfor hun gjorde det, svarte hun at det var fordi Moder Cabrini hadde nektet å gjøre det. Columbus-hospitalet der fikk sitt navn fordi det ble grunnlagt i 1892, da Amerika feiret 400-årsjubileet for Columbus' oppdagelse av kontinentet.<ref name="katolskCabrini"/> (''Columbus Hospital'' ble langt senere ble sammenslått med ''Italian Hospital'' og ble ''[[Cabrini Medical Center]]'').<ref>{{cite news |url=https://www.nydailynews.com/new-york/cabrini-medical-center-closing-doors-article-1.288056 |title=Cabrini Medical Center closing doors |last=Schapiro |first=Rich |date=15. mars 2008 |work=[[Daily News (New York)|Daily News]] |access-date=12. desember 2019}}</ref><ref>[https://web.archive.org/web/20060427055547/http://www.italianhospitalsociety.com/Pages/about%20us.htm "About Us"], Italian Hospital Society.</ref>

Hun åpnet også en internatskole for jenter i [[Granada (Minnesota)|Granada]] i [[Minnesota]]. Det ble en mote, et symbol på overlegenhet, for de lokale toneangivende familier, katolske som ikke-katolske,  å sende sine døtre som nærmet seg ekteskapsalder, til den skolen som ble drevet av europeiske ordensvinner. Når det gjaldt religion, var Francesca Cabrini tolerant: hun var klar til å ta imot alle jentene Gud sendte henne, selv om de var av en annen tro. Men under straff for å ekskludere døtrene sine fra instituttet, gikk de ikke på akkord med det faktum at mektige mennesker ville renvaske seg for sine sidesprang med å sende døtrene etter deres løse forbindelser med slaver eller prostituerte. ''«Du blir ikke kvitt et menneske ved å overlate det til nonnene for å liksom renvaske din samvittighet!»'', tordnet hun.

I 1890 ble i [[New Orleans]] den lokale politisjefen myrdet av ukjente overfallsmenn. Skylden falt, uten bevis, på «degos», det vil si de fillete, underernærte og hjemløse italienerne. Cabrini besøkte byen to år senere, og kunngjorde: ''«Italienerne er blitt ærekrenket, til det punkt at folkemengden og -oppfordret av dem som ønsket dem utvist, - lynsjet dusinvis av dem.»'' Før han dro, opprettet han et barnehjem og deretter et sykehus fra ruinene. Hun skrev i et brev: ''«... vi må fra tid til annen dykke ned i Gud, i hans nådes og hans elskelige godhets helbredende vann av, og så fly, det vil si arbeide med stor besluttsomhet.»'' Og i reisenotatbøkene: ''«I dag er det på tide at kjærligheten ikke skjules, men blir aktiv, levende og sann.»''

Etter et besøk i Italia, hvor hun fikk oppleve begynnelsen til et «sommerhus» nær Roma og et studentherberge i [[Genova]], måtte hun reise til [[Costa Rica]], [[Panama]] og [[Chile]], så over [[Andesfjellene]] til [[Brasil]], og deretter til [[Buenos Aires]] i [[Argentina]], hvor hun startet en høyskole for jenter. Etter nok en reise til Italia, hvor hun måtte ta seg av en langvarig rettssak for de kirkelige domstoler og stå overfor opptøyer i Milano, dro hun til [[Frankrike]] og foretok den første europeiske grunnleggelsen utenfor Italia. Høsten 1898 reiste hun til [[England]]. Biskop [[Francis Alphonsus Bourne]] av [[Southwark]] i [[London]] hadde allerede møtt henne i Codogno og ba henne starte et kloster i hans bispedømme, men ingen grunnleggelse ble gjort denne gangen. Senere ble det grunnlagt en skole i [[Brockley]] i [[Kent]].<ref name="katolskCabrini"/>

Hun ble naturalisert amerikansk statsborger i 1909.<ref name=stella/>

Fra 1911 begynte Moder Frances helse å svikte, hun var da 61 år og fysisk utslitt. Hun hadde alltid hatt en dårlig helse, men likevel en ustoppelig energi. Men først seks år senere, i 1917, ble helsen alarmerende dårligere. Likevel kom slutten svært plutselig.