Redigerer François Le Métel de Boisrobert (avsnitt)

===I de høyere franske kretser===
Han kom så til Paris. Han ble gjennom [[Nicolas Faret]] innført i litteraten [[Valentin Conrart]]s vennekrets. I Paris vant han [[Armand-Jean du Plessis Richelieu|Richelieu]]s gunst. Han ble utnevnt til hoffpredikant og kongelig kapellan, og ble opphøyd til adelig stand. 

De Boisrobert utøvde stor innflytelse på Richelieu og anses å ha vært den som gav ham ideen å opprette [[Det franske akademi]], som de Boisrobert selv ble medlem av. Akademiets første møter fant sted i hans hus, og han bidro selv vesentlig til den nye institusjonens arbeide, som ved avholdelsen av  den fjerde tale underr tittelen ''Pour la défense du Théâtre'', hvorved medlemmene engasjerte seg til teateres forsvar. Han var et av akademiets mest arbeidsomme medlemmer.

Ved siden av sine hovedarbeider ''Les Thuileries'' og ''L’Aveugle de Smyrne'' forfattet han [[prosa]]-brev, [[drama]]tiske dikt, åtte tragedier og ti komedier, de siste i [[Lope de Vega]]s stil. Noen av tekstene ble dessuten tonesatt av komponisten [[Pierre Guédron]]. Mot midten av 1600-tallet befattet han seg med den dikteriske mote som da var oppstått innen lyrikken, [[bouts-rimés]], der man diktet på rappen etter angitte [[enderim]].

Etter at han tidvis hadde tapt kardinal Richelieus gunst dro han i eksil. Da engasjerte mange medlemmer av akademiet seg for hans hjemkomst og fornyede nærvær i akademiet, og frem til Richelieus død i 1642 kunne han spille en betydelig rolle der. Men den tapte han imidlertid igjen under førsteminister [[Jules Mazarin]]s tid, til de grader at det i 1657 til og med dukket opp en pamflett som gikk til angrep på ham. Den var forfattet av [[Antoine Baudeau de Somaize]]. privatsekretæren til [[Maria Mancini]], en av kong [[Ludvig XIV av Frankrike|Ludvig XIVs]] metresser og nise av kardinal Mazarin.

Han har skrevet flere skuespill, hvorav kan nevnes ''La belle plaideuse'' (1655), som skal ha inspirert [[Molière]] til ''[[L'avare]]''.<ref>[[Svensk uppslagsbok]], Malmö 1939.</ref>

Under sine siste år viet han seg i utstrakt grad til sine prestelige plikter.