Redigerer Fotball for kvinner (avsnitt)

== Historie ==
Siden fotball har vært forbundet med maskulinitet i de fleste deler i verden (Australia og USA unntatt), har kvinnefotball ofte hatt problemer med å bli godkjent.<ref>Jean Williams: ''A Game for Rough Girls: The history of women's football in England'', Routledge, London og New York, 2003</ref> Historien om fotball for kvinner er sterkt preget av samfunnets forhold til at kvinner beveger seg inn på hva som oppfattes tradisjonelt som mennenes felt. Imidlertid var det i begynnelsen forbeholdt kvinner å spille fotball i [[Skottland]], der det i høylandet var del av en lokal skikk å la ugifte kvinner spille mot gifte, og mennene skulle ut ifra kvinnenes evner dømme hvem som passet som en potensiell brud.<ref>[http://www.spartacus.schoolnet.co.uk/Fwomen.htm Spartacus Education] {{Wayback|url=http://www.spartacus.schoolnet.co.uk/Fwomen.htm |date=20090728063302 }}</ref> Ettersom dette er lenge før de tradisjonelle reglene for fotball kom, kan det imidlertid knapt regnes formelt som den første fotballen på De britiske øyer.

=== Begynnelsen: Nord-England og London ===
[[Fil:British Ladies Football Club.jpg|miniatyr|British Ladies Football Club]]
Som i mennenes tilfelle var det i [[Storbritannia]] at organisert fotball for kvinner var tidligst ute. I [[1881]] spilte [[Englands kvinnelandslag i fotball|England]] mot [[Skottlands kvinnelandslag i fotball|Skottland]] gjentatte ganger, om enn det er uklart om nasjonaliteten til de to landslagene, og om de spilte «ren» fotball eller om de spilte delvis rugby.<ref>[http://www.donmouth.co.uk/womens_football/1881.html donmouth.co.uk: England vs. Scotland]</ref> Skottland vant flest kamper, men flere av dem ble avbrutt av at publikum stormet banen. Dette negative omdømmet gjorde at det tok åtte år til neste registrerte kamp, i [[1889]]. Da det ble annonsert at [[Canadas kvinnelandslag i fotball]] skulle komme til England, ble det hurtig igangsatt rekruttering til engelske lag for å møte dem. På tross av sterk motstand fra flere samtidige, ble tre lag dannet. Enda canadierne aldri viste seg, spilte to av de nydannede engelske lagene en five-a-sidekamp.<ref>[http://www.donmouth.co.uk/womens_football/1889.html donmouth.co.uk:Dasies, Lillies and Angels Sunderland]</ref>

Det første relativt vellykkede kvinnefotballarrangementet ble satt igang av Nettie Honeyball (muligens et pseudonym). Hun startet The British Ladies' Football Club i [[1894]], og året etter spilte de sin åpningskamp, der spillerne ble delt i to, London Sør (lyse- og mørkeblå) og Nord (rød), foran mange skuelystne.<ref>[http://www.donmouth.co.uk/womens_football/blfc.html donmouth.co.uk:The British Ladies' Football Club]</ref> Kampen førte til at det ble arrangert flere turer rundt om i England, Skottland og Irland, og særlig i Skottland ble det økt interesse for fotball for kvinner. Imidlertid ga det seg etter nesten to år, i slutten av 1896.

=== Bedriftsidrett for tungindustrien ===
Som resultat av at mange menn måtte tjenestegjøre i [[første verdenskrig]], jobbet mange kvinner i ammunisjonsfabrikker. Flere av disse dannet egne bedriftslag som møtte hverandre. En av de største turneringene het offisielt «Tyne Wear & Tees Alfred Wood Munition Girls Cup», men ble som oftest kalt «The Munitionettes' Cup» (krigsmateriellagerskernes cup).<ref>[http://www.donmouth.co.uk/local_history/great_war_football/great_war_football.html donmouth.co.uk:Football on Tyneside 1914–1919]</ref> Kampene, som fikk relativt stor tilskuerskare, ble arrangert i 1917–1918 (vinner Blyth Spartans) og 1918–1919 (vinner Palmer's Shipyard/Hebburn Works). Bella Reay var med på begge vinnerlagene, og var en lokal storhet i fotball for kvinner.

Imidlertid kom hun ikke med på landslaget som ble valgt ut blant 22 spillere på de konstruerte lagene «Probables» og «Possibles», som spilte en finale der de beste spillerne ble landslagsspillere, enda hun stilte for Possibles. Til sammen tolv spillere fra kampen og en utenforstående ble valgt ut til å spille landskamp mot [[Irlands kvinnelandslag i fotball|Irland]] 2. juledag 1917. Enda Irland begynte best, vant England til slutt 4-1. Nord-England spilte senere en landskamp mot Vest-Skottland som England vant 3–2. I returkampen mot Irland vant England 5-2.<ref>[http://www.donmouth.co.uk/womens_football/womens_internationals.html Women's International Matches]</ref>

=== Dick, Kerr's Ladies ===
{{Infoboks idrettslag
| lag                      = Dick, Kerr's Ladies
| logo                     = 
| fulltnavn                = Preston Ladies (etter 1927)
| kallenavn                = 
| grunnlagt                = [[26. september]] [[1908]] 
| hjemmebane               = Ashton Park
| kapasitet                = 
| supporterklubb           = 
| styreleder               = 
| administrerende direktør = 
| trener                   = Alfred Frankland 
| liga                     = 
| annet                    = 
| mønster_va1=_white_stripes2|mønster_k1=_whitestripes|mønster_ha1=_white_stripes2|
| venstrearm1=000000|kropp1=000000|høyrearm1=000000|shorts1=000000|sokker1=000000|
| mønster_va2=|mønster_k2=|mønster_ha2=
| venstrearm2=FFFFFF|kropp2=FFFFFF|høyrearm2=FFFFFF|shorts2=00009F|sokker2=FFFFFF
|}}
Imidlertid var det virkelig store laget som kom ut av bedriftidrettslagene Dick Kerr's Ladies. Dagen før Englands første landskamp for kvinner, 1. juledag 1917, spilte laget, som var fabrikkarbeidere ved en ammunisjonsfabrikk, sin første kamp mot et annet kvinnelag. Dick, Kerr's Ladies var blant de beste lagene, men de ble slått av flere lag. Likevel er de legendariske av flere grunner. Den første er at de, som repesentanter for England, slo [[Frankrikes kvinnelandslag i fotball|Frankrike]] i flere vennskapslandskamper. Det ble riktignok ett tap, ved [[Chelsea FC]]s hjemmebane [[Stamford Bridge (London)|Stamford Bridge]], men Dick, Kerr's vant flere landskamper enn de tapte mot Frankrike, inkludert en kamp den [[30. april]] [[1920]] foran {{formatnum:22000}} tilskuere. Det ble i tillegg to uavgjort. Den andre grunnen var at manageren Alfred Frankland overdrev deres dyktighet ved å tillegge dem titler som «verdensmestre» 50 år før det første, uoffisielle VM.<ref>[http://www.donmouth.co.uk/womens_football/dick_kerr.html donmouth.co.uk:Dick, Kerr's Ladies]</ref> Den tredje grunnen er den legendariske kampen mot St. Helen's som ble spilt på Goodison Park. Kampen ble sett av {{formatnum:53000}} tilskuere, og der det antas at mellom 10 og {{formatnum:14000}} tilskuere ikke fikk billett.<ref>{{Kilde www |url=http://www.dickkerrladies.com/page2.htm |tittel=Offisiell hjemmeside dedikert til Dick, Kerr Ladies FC |besøksdato=2009-02-19 |arkiv-dato=2013-07-24 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20130724012848/http://www.dickkerrladies.com/page2.htm |url-status=død }}</ref> Den [[5. desember]] året etter forbød [[FA]] kvinnefotball, muligens på grunn av de høye tilskuertallene.<ref>{{Kilde www |url=http://www.dickkerrladies.com/page7.htm |tittel=Samme sted |besøksdato=2009-02-19 |arkiv-dato=2016-10-18 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20161018070335/http://dickkerrladies.com/page7.htm |url-status=død }}</ref> For Dick, Kerr's Ladies betydde det at det ikke gikk an for dem å spille på FA-godkjente fotballbaner, og de gikk over til å spille på rugbybaner og områder som i utgangspunktet ikke var beregnet for ballspill. Populariteten var imidlertid stor nok til at kvinnelige fotballspillere ble brukt som karakterer i spenningsromaner, som «Ray of the Rovers», der den kvinnelige hovedpersonen er like modig og målrettet som hennes mannlige kolleger.<ref>Shona Black: Origins of Women's soccer. Denne artikkelen ligger tilgjengelig på nett, men kan ikke lenkes til herfra.</ref> Et resultat av populariteten til Dick, Kerr's Ladies var at så godt som alle pengene som laget tjente på sine imponerende billettsalg gikk til krigsinvalide, en ikke ubetydelig sum.<ref>[http://www.webjam.com/ebbsfleetunitedladiesfc/history_of_womens_football Ebbsfleet United Ladies FC's history of women's football] {{Wayback|url=http://www.webjam.com/ebbsfleetunitedladiesfc/history_of_womens_football |date=20090519181902 }} (engelsk)</ref>

Dick, Kerr's Ladies fortsatte ufortrødent videre, og spilte ni kamper på tur i [[USA]] i 1922, alle mot herrelag. Kvinnene vant tre, tapte tre og spilte tre kamper uavgjort. Keeper for de regjerende amerikanske mestrene for 1923, Pete Renzulli, skal ha sagt: ''«I played against them in 1922. We were national champions and we had a hell of a job beating them»''.<ref>Chris Hunt: The Belles of the ball, FourFourTwo Magazine, august 2005, gjengitt i den engelske artikkelen om Dick, Kerr's Ladies.</ref> Dick, Kerr's Ladies fortsatte å spille fotball i over 40 år, og i en svært uformell «finale» i «The Championship of Great Britain and the world» mot Edinburgh Ladies vant laget, som siden 1927 het Preston Ladies, 5-1. Som resultat av få lokale spillere og få motstandere, ble laget imidlertid nedlagt i 1965. Året etter ble kvinnefotball svært populært som følge av at [[Englands herrelandslag i fotball]] vant [[VM i fotball|VM]]. Fem år etter det igjen godkjente FA kvinnefotball. Først i 2009 kom FA med en offentlig unnskyldning for at de hadde forbudt kvinnefotball 88 år tidligere.<ref>[http://www.webjam.com/ebbsfleetunitedladiesfc/history_of_womens_football History of women's football] {{Wayback|url=http://www.webjam.com/ebbsfleetunitedladiesfc/history_of_womens_football |date=20090519181902 }} – Ebbsfleet United Ladies FC</ref>

=== Fotball frem til 1970 ===
[[Fil:Football féminin, 1923.jpg|miniatyr|Kvinnefotball i Frankrike i 1923]]
I England ble English Ladies Football Association (ELFA) dannet som en motvekt mot FA, og de gjorde sitt beste for å holde kvinnefotballen ved like. I andre land, inkludert Norge, var også interessen varierende. Det ble imidlertid ingen gjentakelse på en stund. Frankrike hadde en liten opptur i 1920-årene på tross av manglende motstand, men i 1932 ble landslaget avviklet etter en 0–0 kamp mot [[Belgias kvinnelandslag i fotball|Belgia]]. Det foregikk noe klubbfotball, men interessen ble begrenset. Det samme gjaldt Polen, der klubben Unja Poznań dannet et kvinnelag som fort forsvant. I Tyskland ble svært spede forsøk fort avviklet, og de hadde ingen fotballbølge i mellomkrigstiden, i motsetning til flere av sine naboland.

Etter andre verdenskrig vokste interessen sakte frem. Både Italia og Nederland fikk halvoffisielle eller uoffisielle kvinnefotballforbund i 1955, men samme år nektet det tyske fotballforbundet at deres baner skulle brukes av kvinner.<ref>[http://www.bpb.de/themen/PIDIRH,0,Mannschaftsportr%E4t_Deutschland.html Bundeszentrale der politisches Bildung (tysk)]</ref> Imidlertid begynte ting å skje i [[Tyskland]], Frankrike, [[Danmark]], [[Italia]], England, [[Tsjekkoslovakia]] og [[Sverige]] på slutten av 1960-årene. Både interne serier og uoffisielle landskamper begynte å ta seg opp, og uoffisielle turneringer begynte. Den [[23. februar]] [[1968]] ble en av de tidligste landskampene i moderne tid, mellom [[Italias kvinnelandslag i fotball|Italia]] og [[Tsjekkias kvinnelandslag i fotball|Tsjekkoslovakia]], spilt.<ref>Informasjon fra den franske wikipediasiden Débuts du football féminin</ref> Fotball for kvinner ble i 1970 allment godkjent i det meste av Europa. England kom et år senere, mens [[Norges kvinnelandslag i fotball]] ikke ble startet før i 1978, etter at kvinnefotball ble godkjent av Norges Fotballforbund to år tidligere. [[Tysklands kvinnelandslag i fotball|Det tyske landslaget]] ble først offisielt dannet i 1981.

I Asia var fotball for kvinner på stadig fremmarsj, og i 1968 ble Asian Ladies Football Confederation dannet.<ref>[http://laj.ifrance.com/actfi16.htm Symposium sur le Football Féminin : Intégralité des interventions] {{Wayback|url=http://laj.ifrance.com/actfi16.htm |date=20100419172128 }} (engelsk)</ref> De grunnleggende medlemmene var [[Taiwan]], [[Malaysia]], [[Hongkong]] og [[Singapore]], og det ble jobbet mot å stille med et asiatisk mesterskap i fotball.

=== 1970–1991 === 
Det ble arrangert en rekke invitasjonsturneringer, det vil si turneringer som ikke krever kvalifisering, for kvinnelandslag i fotball. En av de første var i [[Italia]] i 1970, der [[Italias kvinnelandslag i fotball|vertslandet]], [[Englands kvinnelandslag i fotball|England]], [[Mexicos kvinnelandslag i fotball|Mexico]], [[Tysklands kvinnelandslag i fotball|Vest-Tyskland]] (representert ved klubblag), [[Danmarks kvinnelandslag i fotball|Danmark]], [[Østerrikes kvinnelandslag i fotball|Østerrike]] og [[Sveits' kvinnelandslag i fotball|Sveits]] deltok. Danmark slo Italia 2-0 i finalen.<ref>[http://www.rsssf.com/tablesm/mondo-women70.html Coppa del Mundo 1970] ved RSSSF.com</ref> Som nevnt ble Vest-Tyskland representert ved klubblag, og forbudet mot kvinnefotball i landet ble der opphevet 31. oktober 1970.<ref>{{Kilde avis|tittel=Jubiläum des Frauenfußballs: Deutschland, ein Männermärchen|url=https://taz.de/!5720669/|avis=Die Tageszeitung: taz|dato=2020-10-26|besøksdato=2020-10-27|issn=0931-9085|språk=de|fornavn=Alina|etternavn=Schwermer}}</ref> Året etter slo Danmark Mexico i finalen foran et nær fullsatt [[Azteca stadion]].<ref>{{Kilde avis|tittel=Women’s World Cup game-changing moments No 2: Denmark in 1971|url=https://www.theguardian.com/football/2019/jun/13/womens-world-cup-game-changing-moments-no-2-denmark-in-1971|avis=The Guardian|dato=2019-06-13|besøksdato=2019-06-14|issn=0261-3077|språk=en-GB|fornavn=Paul|etternavn=Doyle}}</ref> Andre lag som deltok var England, [[Sveriges kvinnelandslag i fotball|Sverige]], [[Argentinas kvinnelandslag i fotball|Argentina]], Italia, Østerrike, [[Frankrikes kvinnelandslag i fotball|Frankrike]], [[Nederlands kvinnelandslag i fotball|Nederland]] og [[Costa Ricas kvinnelandslag i fotball|Costa Rica]].

Imidlertid forble ikke turneringene uoffisielle. Det første offisielle kontinentalmesterskapet i fotball for kvinner ble satt igang i 1975. Asian Ladies Football Confederation hadde lyktes i å danne det offisielle [[Asiamesterskapet i fotball for kvinner]]. Utover 1970-årene og tidlig i 1980-årene ble mesterskapet stadig mer populært, på tross av at den første vinneren, [[New Zealands kvinnelandslag i fotball|New Zealand]], og også [[Australias kvinnelandslag i fotball|Australia]] og [[Taiwans kvinnelandslag i fotball|Taiwan]] ble overflyttet til et eget [[Oseaniamesterskapet i fotball for kvinner|oseaniamesterskap]], som arrangeres for første gang i 1983.<ref> Frem til 1998 regnes også disse turneringene som rene [[VM i fotball for kvinner|VM]]-kvalifiseringer.</ref> I 1984 arrangeres det [[EM i fotball for kvinner 1984|første]] [[EM i fotball for kvinner|EM]], om enn det er uoffisielt. Det [[EM i fotball for kvinner 1987|neste EM]] arrangeres i 1987, og det [[EM i fotball for kvinner 1989|påfølgende]] i 1989, begge disse var også uoffisielt. Det første offisielle EM ble arrangert i 1991, og samtidig fikk de to foregående EM offisiell status. I 1991 ble også det første offisielle [[VM i fotball for kvinner 1991|VM]] avholdt i [[Kina]].

Den første norske kvinnelige profesjonelle fotballspilleren var [[Sif Kalvø]] fra [[Ålesund]]. Hun fikk kontrakt med den italienske klubben [[SS Lazio]] i [[Roma]] på begynnelsen av 1970-årene. Hun skal også ha spilt på det Italienske landslaget under navnet ''Silvana Kalvoa.''<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/sport/fotball/norges-ukjente-italia-proff-1.11131270|tittel=Norges ukjente Italia-proff|besøksdato=2022-03-30|dato=2013-07-14|fornavn=Bjørnar|etternavn=Hjellen|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.dagbladet.no/sport/spilte-under-falskt-navn-og-matte-ha-politieskorte-fra-banen/71205767|tittel=Spilte under falskt navn og måtte ha politieskorte fra banen|besøksdato=2022-03-30|dato=2019-06-22|fornavn=Synne Sofie|etternavn=Christiansen|språk=no|verk=dagbladet.no}}</ref>

På klubbnivå hadde også en rekke land etablert seg. Danmark og Sverige var tidlig ute, i 1973 fikk de sin første turnering. Tyskland kom i 1974 og deretter flere andre, inkludert Norge i 1984. Imidlertid var disse enten regionale serier der vinnerne møtte hverandre, eller rene utslagingsrunder. Nasjonale serier kom senere; i [[1. divisjon fotball for damer|Norge]] i 1987, i [[Damallsvenskan|Sverige]] i 1988, i Danmark i 1994 og i [[Bundesliga (fotball kvinner)|Tyskland]] i 1997.

=== 1991– ===
[[Fil:Mia Hamm corner.jpg|miniatyr|[[Mia Hamm]], en av de største profilene i kvinnefotball i senere tid.]]Etter at det ble klart at VM skulle arrangeres, ble også det også arrangert mesterskap i de tre gjenværende overnasjonale forbundene, [[Confédération africaine de football|CAF]], [[CONMEBOL]] og [[CONCACAF]] i 1991. Stort sett var det en stadig økning i antall land som meldte seg på til de forskjellige mesterskapene, og etter at [[Fotball under Sommer-OL|OL]] hadde med fotball for kvinner i 1996, ble oppmerksomheten enda større. Det var per februar 2009 bare et fåtall av selvstendige land som ikke hadde eller hadde hatt et kvinnelandslag.

[[Norges kvinnelandslag i fotball|Norge]], [[USAs kvinnelandslag i fotball|USA]] og [[Tysklands kvinnelandslag i fotball|Tyskland]] og [[Japans kvinnelandslag i fotball|Japan]] har vunnet [[VM i fotball for kvinner|VM]]. De to førstnevnte har også vunnet [[Fotball under Sommer-OL|OL]]. Av de seks VM som har blitt arrangert (per 2012), har Tyskland og USA vunnet to hver, Japan har vunnet et, mens Norge har vunnet et. VM har blitt arrangert i fire land hittil, i [[Kina]] ([[VM i fotball for kvinner 1991|1991]] og [[VM i fotball for kvinner 2007|2007]]), [[USA]] ([[VM i fotball for kvinner 1999|1999]] og [[VM i fotball for kvinner 2003|2003]]) Sverige ([[VM i fotball for kvinner 1995|1995]]) og Tyskland ([[VM i fotball for kvinner 2011|2011]]). Av disse ble VM i 1999 den største publikumssuksessen, med over {{formatnum:90000}} tilskuere under finalen og bronsefinalen. VM skapte også større interesse for idretten i USA, og ble en direkte grunn til at den profesjonelle amerikanske ligaen ble innført. Dette VM huskes også for [[Brandi Chastain]]s kontroversielle feiring, for øvrig en kopi av en tidligere feiring av [[Linda Medalen]], der hun tok av seg skjorta. Bildet kom på forsiden av [[Time Magazine|Time]], [[Newsweek]] og flere andre ledende tidsskrifter, og er et ikonisk bilde innen idretten.<ref>[https://web.archive.org/web/20080328091321/http://sportsillustrated.cnn.com/2008/images/03/19/p2_chastain.jpg Sports Illustrated]</ref> [[VM i fotball for kvinner 2015|Neste VM]] arrangeres i Canada i 2015.

==== Klubbfotball ====
I klubbsammenheng skjedde det også en utvikling. Den japanske [[Nadeshiko League|L-ligaen]] ble den første halvprofesjonelle serien i verden i 1992.<ref>[http://www.talkfootball.co.uk/guides/history_of_football.html Talk Footballs hjemmeside]</ref> Året etter kom den engelske serien i gang.<ref>[http://en.allexperts.com/e/f/fa/fa_women's_premier_league.htm allexperts.com]{{død lenke|dato=september 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> Deretter kom den danske serien i gang i 1994, og den tyske i 1997. Den japanske serien skaffet seg flere markante spillere, inkludert [[Hege Riise]], [[Linda Medalen]], [[Anneli Andelén]] og [[Gunn Nyborg]]. I 1999 trakk mange seg ut som følge av økonomisk krise i Øst-Asia, og som følge av dette ble samtlige utenlandske spillere kastet ut.<ref>[http://www.womensoccer.com/refs/clubs/japan.html Financial problems put Japanese women's soccer in crisis] {{Wayback|url=http://www.womensoccer.com/refs/clubs/japan.html |date=20101203015133 }} Womenssoccer.com, 10. mars 1999, hentet 8. september 2010</ref> Etter den store publikumssuksessen under [[VM i fotball for kvinner 1999|VM i USA]], dukket [[Women's United Soccer Association]] (som oftest forkortet til WUSA), den amerikanske profesjonelle ligaen, opp. Den trakk til seg langt flere stjerner enn den japanske ligaen, og de fleste store stjernene ble invitert dit og flesteparten takket ja. De norske spillerne i serien var Hege Riise, [[Bente Nordby]], [[Linda Ørmen]], [[Anita Rapp]], [[Unni Lehn]], [[Dagny Mellgren]], [[Ragnhild Gulbrandsen]], [[Ann Kristin Aarønes]] og [[Gro Espeseth]]. Andre toppspillere var [[Kelly Smith]], [[Mia Hamm]], [[Birgit Prinz]], [[Tiffeny Milbrett]], [[Laura Kalmari]] og [[Pia Sundhage]] (sistnevnte som trener). Ligaen hadde høye tilskuertall, men de falt noe etter første sesong, og i 2003 trakk flere sponsorer seg, og ligaen falt sammen.<ref>{{Kilde www |url=http://www.hickoksports.com/history/wusahistory.shtml |tittel=Hickoksports.com |besøksdato=2010-09-08 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20100622065342/http://hickoksports.com/history/wusahistory.shtml |arkivdato=2010-06-22 |url-status=død }}</ref> Omtrent samtidig som den amerikanske serien hadde sin storhetstid, satset [[Fulham FC]] på [[Fulham LFC|kvinnelaget]], som ble helprofesjonelt. Imidlertid, da laget var på høyden av sin suksess, trakk [[Mohammed Al-Fayed]] støtten sin, og laget ble igjen halvprofesjonelt.<ref>[http://www.independent.co.uk/sport/football/news-and-comment/fas-broken-promise-ends-fulhams-brave-new-world-589863.html FA's broken promise ends Fulham's brave new world]{{Død lenke|dato=august 2021 |bot=InternetArchiveBot }} The Independent, 3. mai 2003, hentet 8. september 2010</ref> Deretter har [[Arsenal LFC]] dominert som det mest suksessfulle halvprofesjonelle laget. I 2009 ble [[WPS]], Women's Professional Soccer, lansert i USA, denne gangen med mer sobre finansielle takter og betydelig lavere lønn. Enda flere stjerner spiller der, har det ikke slått an i like stor grad som forgjengeren.

[[Fil:Coba-arena-uefa-women-1.ffc-2008.jpg|miniatyr|[[1. FFC Frankfurt]], det mest suksessfulle laget i [[Mesterligaen i fotball for kvinner|Mesterligaen]], har vært selvstendig siden 1999, da de forlot SG Praunheuim]]. I Europa har utviklingen av klubblag stort sett delt seg i tre:
* Den første typen klubblag er klubblag som er kvinnesatsingen til eksisterende storklubber. [[FC Bayern München (kvinner)|Bayern Münchens]], [[Olympique lyonnais (kvinner)|Olympique lyonnais]], [[Everton LFC|Evertons]] og [[Hammarby IF DFF|Hammarbys]] kvinnelag er eksempler på dette. Denne gruppen lag dominerer i England, og er på inntog i Frankrike. I Norge og Sverige er den lite representert, Norge har to lag og Sverige tre som følger denne oppskriften.
* Den andre typen klubblag er de som har lag for begge kjønn, men der kvinnelaget dominerer over herrelaget med tanke på sportslig suksess. Denne dominerer i Norge, og finnes i de fleste land.
* Den tredje typen klubblag er de som av forskjellige grunner ikke har et herrelag i fotball. I noen tilfeller er de tilknyttet et ishockeylag ([[Linköpings FC]], men i de fleste andre er de selvstendige. De fleste sportslig dominerende lagene har denne oppskriften. Denne typen dominerer i Sverige og Tyskland. I Norge er det først og fremst [[Amazon Grimstad]] og [[Trondheims-Ørn]] som har valgt denne løsningen, men også [[Linderud-Grei Toppfotball|Linderud-Grei]] kan nevnes, enda laget er knyttet til to klubblag med herrefotball.

Hvilke løsninger som passer varierer i stor grad med land og publikumskultur. Som oftest kan det variere i forhold til klubber. For eksempel har Arsenal LFC og [[Stabæk Fotball Kvinner]] blitt suksesser, mens Liverpools og [[LSK Kvinner|LSK]]s satsinger har ikke levd opp til forventningene. I motsatt tilfelle ble [[Athene Moss]] ingen suksess, mens Amazon Grimstad først ble et topplag etter at de ble selvstendige. USA har i sin helhet hatt selvstendige klubber, men de har ofte fridd til samarbeid med herreklubber, noe som mer eller mindre fungerer. I Sverige og Italia foregår det også direkte sponsorvirksomhet i forhold til klubbene. To av de dominerende klubbene i Sverige, [[LdB FC Malmö]] og [[Kopparbergs/Göteborg FC]], har sponsornavn som del av klubbnavnet. Det samme har hendt i Italia, men der skifter klubbene navn så ofte at det er vanskelig å se tendenser.

===== Ligaene i forskjellige land =====
* Norge: [[Toppserien]] (Vår-høst, se under for mer informasjon). Består av 12 lag som møter hverandre hjemme og borte. De to dårligst plasserte lagene rykker ned. Utvidelse fra 10 til 12 lag i 2007. Noe Stor-Oslosentrert i toppen.
* Sverige: [[Damallsvenskan]] (Vår-høst). Stabilt med 12 lag, men variasjoner på nedrykk seier har forekommet. Per 2010 er det vanlig sesong, med de to dårligste lagene som rykker direkte ned. Stor geografisk spredning mellom topplagene, fra [[Umeå]], [[Linköping]], [[Göteborg]], [[Stockholm]] og [[Malmö]].
* Danmark: [[Elitedivisionen (fotball)|Elitedivisionen]] (Høst-vår). Per 2010 er det ti lag som møtes tre ganger. De fire beste etter endt sesong spiller sluttspill, mens de seks dårligste spiller nedrykkssluttspill. I sluttspillene får lagene halvparten av poengene de fikk i regulær sesong, rundet opp. De to dårligste lagene rykker ned. Elitedivisionen er sterkt dominert av [[Fortuna Hjørring]] og [[Brøndby IF (kvinner)|Brøndby]].
* Tyskland: [[Bundesliga (fotball kvinner)|Bundesliga]] (Høst-vår). Siden 1990 hadde Tyskland en felles serie, og siden 1997 har Bundesliga vært en standard serie uten sluttspill, og der de to nederste rykker ned. De dominerende lagene har stor geografisk spredning: Byene [[Duisburg]], [[Potsdam]], [[Frankfurt am Main]], [[Niederkirchen]] og [[Siegen]] har alle hatt en Bundesligavinner siden 1990.
* England: Skal i 2011 starte [[FA Women's Super League]] (vår-høst) etter å ha hatt [[FA Women's Premier League]] (høst-vår) siden 1992. Women's Super League har ikke nedrykk i sin første sesong, men vil deretter ha et system med 8 lag der de to nederste rykker ned. Engelsk serie har senere år vært sterkt dominert av [[Arsenal LFC|Arsenal]].
* Frankrike: [[Division 1 Féminine]] (Høst-vår). Standard oppsett med 12 lag og de to nederste lagene som rykker ned. Dominert sterkt av [[Olympique lyonnais (kvinner)|Olympique lyonnais]], med [[FCF Juvisy]] og [[Montpellier HSC (kvinner)|Montpellier]] som lagene bak.
* Italia: [[Serie A (kvinner)|Serie A]] (Høst-vår). Ble utvidet før 2010/2011-sesongen fra 12 til 14 lag. De nederste to rykker ned. Serie A har vært dominert av [[Torres Calcio Femminile|Sassari Torres]] og [[A.S.D. CF Bardolino]] fra respektive [[Sardinia]] og [[Verona]].
* Russland: [[Det russiske kvinnemesterskapet i fotball]] (vår-høst). Systemet varierer stort fra sesong til sesong. I 2010-sesongen møttes hvert av de 7 lagene fire ganger, mens det ikke var noe sluttspill. I 2009 møttes lagene bare to ganger, mens det i 2008 var som i 2009, men det var et sluttspill etter det. Antall lag i den øverste divisjonen sank fra 9 til 7 det året. Dominert av [[FK Rossijanka]] og [[Zvezda 2005 Perm]].
* USA: [[Women's Professional Soccer]] (Vår-høst). Alle lag møtes fire ganger, og de fire beste går til et sluttspill der nummer 3 og 4 møtes, og vinneren møter nummer 2, og vinneren der møter nummer 1. Ligaen er profesjonell, og har ikke nedrykk. I løpet av de to sesongene som WPS har eksistert, har fire lag måttet trekke seg; [[Los Angeles Sol]], [[Saint Louis Athletica]], [[Chicago Red Stars]] og [[FC Gold Pride]]. Los Angeles Sol og FC Gold Pride trakk seg begge etter å ha vunnet serien. Tre nye lag har kommet til siden oppstarten.