Redigerer Fornorsking av samer (avsnitt)

== Fornorskingen ==
På 1600- og 1700-tallet ble samenes tradisjonelle liv og næringer vanskeliggjort gjennom et økende antall nybyggere i [[Finnmark]] og i [[sørsamer|sørsamisk]] område. Befolkningsveksten førte til økt jorddyrking og etablering av [[eiendomsrett|privat eiendomsrett]]. Etableringen av koppergruven i [[Røros]] førte til økt tilflytting og økt jordrydding. Gradvis gikk samene over fra villreinjakt til [[reindrift|tamreindrift]], i sørsamisk område allerede på 1500-tallet. Allerede i 1690 fortelles det om konflikter i Røros mellom norske bønder og samer om ressurser og beiteområder.<ref>{{Kilde bok|tittel=Gåebrien Sijte - en sameby i Rørostraktene|etternavn=Fjellheim|fornavn=Sverre|utgiver=Eget forlag|år=2012|isbn=978-82-999028-0-9|utgivelsessted=Røros|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref>

Historiker [[Henry Minde]] konkluderer med at den norske aktive assimileringspolitikken (fornorskingen) overfor samene for alvor startet med etableringen av [[Finnefondet]] i 1851, og ikke ble avsluttet før [[Alta-konflikten|Altakonflikten]] og etableringen av [[Samerettsutvalget|samerettsutvalg]] og [[Sametinget]] i 1987.<ref name=":0" /> Minde deler den norske stats assimileringspolitikk overfor samer og [[kvener]] inn i fire faser.<ref name=":0" />

=== Overgangsfasen 1850–1870 ===
I denne perioden fulgte skole- og kirkepolitikken to motstridende linjer og ideologier;<ref>{{Kilde www|url=http://www.norgeshistorie.no/industrialisering-og-demokrati/artikler/1554-fornorskingspolitikken-overfor-samar-og-kvenar.html|tittel=Fornorskingspolitikken overfor samar og kvenar        - Norgeshistorie|besøksdato=2016-09-29|verk=www.norgeshistorie.no}}</ref><ref name=":3">{{Kilde bok|tittel=Samiske nasjonale strategar (samepolitikk og nasjonsbygging 1900–1940, Isak Saba, Anders Larsen og Per Fokstad)|etternavn=Zachariassen|fornavn=Ketil|utgiver=CálliidLágádus|år=2012|isbn=9788282631174|utgivelsessted=Deatnu - Tana|sider=27|kapittel=|sitat=}}</ref> en som mente at samene måte møtes på sitt eget språk og oppfordret til aktiv bruk av samisk i skole og kirken, og en på motsatt side som mente at undervisningsspråket måtte være norsk, slik at fornorskingen kunne skje raskest mulig. Midt i mellom fantes det de som mente at samisk burde brukes som hjelpespråk i undervisningen. Men felles for dem alle var målet om full assimilering av samer i norsk kultur og samfunn.<ref name=":2" />

[[Finnefondet]] ble etablert av [[Stortinget]] i 1851 for å finansiere fornorskingen av samene. Midlene ble brukt til ulike tiltak i skolen, som lærerutdanning, lønnstilskudd for lærere med særlig effektive fornorskingsresultater, og premiering av skolebarn som raskt lærte seg norsk. Skoleloven av 1860 førte til et stort antall nye lærere, og språkinstruksen fra 1862 strammet sterkt inn muligheten til å bruke samisk i skoleverket.<ref name=":6">{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2000-3/id142575/?ch=4|tittel=NOU 2000: 3|besøksdato=2016-10-10|dato=2006-10-15|etternavn=Kunnskapsdepartementet|språk=no|verk=Regjeringen.no}}</ref> I denne perioden økte innvandringen fra [[Finland]] til Finnmark og [[Troms]], noe som førte til økt politisk bekymring for sikkerhetssituasjonen i nord hos norske myndigheter. I 1868 ble derfor Finnefondets formål om fornorsking utvidet til også å omfatte [[kvener]].<ref name=":2" />

=== Konsolideringsfasen 1870–1905 ===
Skoleinstruksene for samer og kvener i Finnmark og [[Nord-Troms]] ble gradvis skjerpet i flere omganger fram mot slutten av 1800-tallet,<ref name=":6" /> hvor anledningen til å bruke samisk i skolen ble stadig innskjerpet. Rundt 1870 oppsto en negativ fokusering på samene i vitenskapelige arbeider.<ref name=":9">{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2016-18/id2515222/sec2#KAP4|tittel=NOU 2016:18 Hjertespråket — Forslag til lovverk, tiltak og ordninger for samiske språk|besøksdato=2017|forfattere=|dato=2016|forlag=Regjeringen|sitat=Sammen med åpning av graver og fjerning av skjelettmateriale for å drive forskning, er dette vanskelige temaer i samisk historie.}}</ref> Det ble foretatt skallemålinger for å fastslå rase og intelligens. Samiske graver ble åpnet og skjelettene utgravd.<ref name=":9" /> Fornorskingspolitikken i skoleverket fikk for alvor innhold av ren assimilering med skoleinstruksen av 1898, ''Wexelsenplakaten''.<ref name=":3" /> Instruksen, som var oppkalt etter den ansvarlige kirkestatsråd [[Vilhelm Andreas Wexelsen]], forbød samer og kvener å arbeide som lærere i språkblandede skoler.<ref>{{Kilde www|url=http://skuvla.info/skolehist/minde-n.htm|tittel=Fornorskinga av samene - hvorfor, hvordan og hvilke følger?|besøksdato=2017|forfattere=Henry Minde|dato=2005|forlag=|sitat=Den siste og mest seigdryge skoleinstruksen ble lansert i 1898, og fikk klengenavnet "Wexelsen-plakaten", etter kirkestatsråden.}}</ref> Videre reduserte den muligheten for bruken av finsk og samisk i undervisningen til et minimum. Det hevdes at instruksen dessuten påla lærerne å kontrollere at samiske og kvenske barn ikke brukte samisk i friminuttene. Mange lærere oppfattet nok instruksen slik og praktserte dette, men dette er ikke eksplisitt nevnt i  instruksen.<ref name=":0" /><ref>http://skuvla.info/skolehist/instruks98-tn.htm</ref><ref>http://skuvla.info/minaigi30-n.htm</ref> Fra da av innførte norske myndigheter en helhetlig assimileringspolitikk som tok sikte på å «minske minoritetenes identitetsfølelse og indre samhold og gjennom aktiv bruk av samfunnsinstitusjonene utvikle en sterkere norsk nasjonalfølelse hos kvener og samer».<ref name=":2" /><ref name=":3" />

Finnefondets rammer ble fordoblet i denne perioden og mange norske lærere ble i denne perioden økonomisk avhengige av å dokumentere sin fornorskningsiver og dermed få tilskudd fra fondet.<ref>{{Kilde bok|url=http://www.nb.no/nbsok/nb/991e1e4084d30f74dc6d7242ddf2a900?lang=no#0|tittel=Fjordfolket i Kvænangen|etternavn=Bjørklund|fornavn=Ivar|utgiver=Universitetsforlaget|år=1985|isbn=|utgivelsessted=|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref> I denne perioden ble skoletiden utvidet, og en stilling som særskilt skoledirektør for Finnmark ble etablert for å kontrollere lærernes fornorskningsinnsats.<ref name=":3" /> Finnmark ble således det første fylket i landet med egen skoledirektør, og skoledirektør Bernt Thomassen ble i sin tid beryktet for sin iherdige innsats i arbeidet med assimileringen.

I 1901 ble det for første gang bevilget offentlige midler til statlige [[internat]]skoler for samer og kvener. Finnefondet bidro til ytterligere finansiering av internatskoler. Det første internatet ble bygget i [[Sør-Varanger]], og begrunnelsen var «kulturelt grensevern».<ref name=":3" /> De første internatene ble dessuten også benyttet som kapell, og prestene var selvskrevne medlemmer av skolestyrene.<ref name=":2" /> Totalt ble det bygget ti internatskoler i Finnmark i løpet av den første skoledirektørens virketid. Hensikten med internatene var å isolere samiske og kvenske elever fra sine opphavsmiljø og effektivisere assimileringspolitikken.<ref name=":0" /> I samme periode ble antall samiske og kvenske elever ved Tromsø lærerskole dramatisk redusert og kurs i samisk og finsk for lærere stanset.<ref name=":0" /> I praksis ble det innført yrkesforbud for lærere med samisk eller kvensk bakgrunn.

I denne perioden iverksatte også norske myndigheter en systematisk fornorskning av stedsnavn i Finnmark, der opprinnelige samiske stedsnavn i mange tilfeller ble erstattet med norske stedsnavn. Hensikten var å underbygge og skape en oppfatning av norsk historikk og bosetting på samiske områder.<ref>{{Kilde www|url=https://www.cristin.no/app/projects/show.jsf?id=418135|tittel=Vis prosjekt 418135: Fra toponymisk fortielse til toponymisk dekolonis... - Cristin|besøksdato=2017-02-22|språk=no|verk=www.cristin.no}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Samiske navn ble fortiet|avis=forskning.no|url=http://forskning.no/etnisitet-historie-kulturpolitikk-sprak/2008/06/samiske-navn-ble-fortiet|besøksdato=2017-02-22|språk=nb}}</ref>

Fornorskingspolikken i denne fasen var ideologisk og verdimessig begrunnet i nasjonalistisk og sosialdarwinistisk tankegods,<ref name=":3" /> og i stadig sterkere grad også ut ifra sikkerhetshensyn og forestillingen om «[[den finske fare]]». Norske myndigheter fryktet en finsk ekspansjon i nordområdene. Fornorskningen var derfor en del av de forholdsregler som ble tatt for å begrense denne trusselen, og for å sikre grensen.<ref name=":2" />

=== Kulminasjonsfasen 1905–1950 ===
[[Fil:Elsa Laula Renberg.jpg|mini|upright|[[Elsa Laula Renberg]] protesterte både mot fornorsking og inngrep i reindriften; begge deler ble drøftet på [[Samemøtet i 1917]].]]
I begynnelsen av denne fasen ble ideologien bak assimileringstiltak og -politikk styrket og forsterket, sammenfallende i tid med [[unionsoppløsningen]] i [[1905]]. Assimileringspolitikken var i denne perioden satt i system på de fleste samfunnsområder. I 1902 reviderte Stortinget [[Jordsalgsloven]] av 22. juni 1863, om salg, feste og forvaltning av statens grunn i Finnmark. Loven foreskrev nye regler som ga jordsalgskommisjonen i fylket anledning til å nekte bortfeste og salg av jord til samer og kvener og andre av «fremmed nasjonalitet». Jordsalgslovens §&nbsp;1 skulle bli et viktig bidrag i fornorskingen.

{{sitat|Afhændelse maa kun ske til norske statsborgere og under særlig hensyn til at fremme bosættelsen af en for distriktet, dets opdyrkning og øvrige nyttiggjørelse skikket befolkning, som kan tale, læse og skrive det norske sprog og benytter det til daglig brug.|<ref>{{Kilde bok|url=https://www.domstol.no/globalassets/upload/finn/sakkyndige-utredninger/jordsalgslovgivningen-kirsti-strom-bull.pdf|tittel=Jordsalgslovgivning En rettshistorisk lovgjennomgang av jordsalgslovgivningen i Finnmark i perioden 1775–1965|etternavn=Strøm-Bull|fornavn=Kirsti|utgiver=Norges domstoler|år=2014|isbn=|utgivelsessted=Oslo|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref>}}

Jusprofessor [[Kirsti Strøm Bull|Kirsti Strøm-Bull]] dokumenterer i en gjennomgang av jordsalgslovgivingen at norske myndigheter begrunnet lovrevisjonen med sterk bekymring for «udviklingen af nationalitets- og sprogforholdene i Finmarken».<ref>{{Kilde www|url=https://www.domstol.no/globalassets/upload/finn/sakkyndige-utredninger/jordsalgslovgivningen-kirsti-strom-bull.pdf|tittel=Jordsalgslovgivning. En rettshistorisk lovgjennomgang av jordsalgslovgivningen i Finnmark i perioden 1775 – 1965|besøksdato=13. februar 2017|forfattere=Kirsti Strøm Bull|dato=desember 2015|forlag=|sitat=}}</ref> I regjeringens forslag til jordsalgsloven av 1902 framkom blant annet at et viktig hensyn var at jordsalget skulle være et middel for å regulere nasjonalitets- og språkforholdene i Finmarken.<ref>Ot. prp. nr. 20 (1901–1902).</ref>

Omfanget av fornorskningen kan blant annet måles i rapportert etnisitet i folketellinger. I 1930 oppga 61 % av befolkningen i [[Kvænangen]] at de var samer (44 %) eller kvener (17 %), mens 39 % sa at de var norsketniske. Ved folketellingen i 1950 var prosentandelen redusert til 0.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Bjørklund, Ivar | utgivelsesår = 2000 | tittel = Sápmi: en nasjon blir til : fremveksten av samenes nasjonale fellesskap | isbn = 8271420291 | utgivelsessted = Tromsø | forlag = Tromsø museum | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009032400009 | side = 14}}. I 1950 ble det meldt om 5 samer, 2 kvener og 2501 nordmenn i Kvænangen.</ref>

==== Samisk opposisjon og motstand ====
Fram mot [[første verdenskrig]] vokste den samiske motstanden mot den harde assimileringspolitikken,<ref name=":3" /> og under [[Stortingsvalget 1906]] ble [[Isak Saba]] valgt inn på Stortinget for [[Arbeiderpartiet]]. I 1903 utkom det første nummeret av den første samiske avisen ''[[Saǥai Muittalægje]].''<ref>{{Kilde bok|tittel=Samebevegelsen i Norge - idé og strategi 1900–1940|etternavn=Jernsletten|fornavn=Regnor|utgiver=Universitetet i Tromsø, Sámi dutkamiid guovddáš - Centre for Sámi Studies|år=1988|issn=0804-6093|utgivelsessted=Tromsø|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref> Isak Saba skrev i 1906 diktet ''[[Sámi soga lávlla|Same soga laula]]'' i avisen Sagai Muittalægje,<ref name=":3" /> et opprop til økt samisk nasjonal holdning og samling. I 1907 utga rektor, forsker og senere statsråd [[Just Qvigstad|Just Quigstad]] en bok med en historisk oversikt over fornorskingspolitikken, som «inkluderte hele samfunnet og som var altomfattende».<ref name=":3" /> Quigstad lanserte også nye perspektiver og et mer mangfoldig og tolerant perspektiv på samisk kultur, og var blant de aller første som mente at samene som folk hadde egne rettigheter.<ref name=":3" />

Opposisjonen mot den rådende fornorskingspolitikken kulminerte med det [[Samemøtet i 1917|første samiske landsmøtet]] i [[Trondheim]] i 1917. Men til tross for voksende motstand mot fornorskingen, ble resultatene små og norske myndigheters assimileringspolitikk ble videreført på 1900-tallet.

==== Indre offensiv mot samer og kvener ====
[[Versaillestraktaten|Versaillesfreden]] etter første verdenskrig endret grensene i nord. Det sikkerhetspolitiske aspektet ble skjerpet av den [[kommunisme|kommunistiske]] [[Den russiske revolusjon|revolusjonen i Russland]] (1917). I samme periode økte bevilgningene til «Finnefondet», og flere internater ble bygget for å demme opp for manglende norsk nasjonalfølelse blant samer og spesielt kvener i en tid hvor sikkerhets- og utenrikspolitiske hensyn var viktige. Det var imidlertid farene ved en politisk bevegelse som arbeidet for et [[Stor-Finland]], som fikk norske myndigheters oppmerksomhet i mellomkrigsårene<ref name=":0" /><ref name=":2" /> og som resulterte i økt innsats i fornorskingsarbeidet overfor samer og kvener.

I 1931 ble ''Finnmarksnevden'',<ref name=":0" /><ref name=":2" /><ref name=":4">{{Kilde www|url=http://skuvla.info/skolehist/nevnden4-tn.htm|tittel="Et godt skolevesen for norskheten"|besøksdato=2016-10-09|verk=skuvla.info}}</ref> et hemmelig organ for samordning av norsk grense- og minoritetspolitikk i nordområdene, opprettet. I nemndens mandat het det at den skulle «gi forslag til klare linjer for den norske kolonisasjons- og kommunikasjonspolitikk i Finnmark».<ref name=":4" /> Den ble et viktig instrument for videreføring og intensivering av assimilering av samer og kvener, gjennom koordinering innsatsen fra Forsvaret, Kirken, skoleverket, landbruksmyndigheter, samferdselsmyndigheter, domstoler og departementer. Omtrent samtidig, i 1933, ble det slått fast i forarbeidene til ny reindriftslov at den samiske reindriften er en «historisk anakronisme», og at jordbruksinteressene må prioriteres.<ref name=":2" />

Det sosialdarwinistiske perspektivet på samene var tydelig i offentlig politikk.<ref name=":2" /> Skoledirektør og statens kontrollør av statens fornorskingspolitikk, Christen Andreas Brygfjeld (1863–1952),<ref>{{Kilde www|url=http://skuvla.info/skolehist/baukop-tn.htm|tittel=Klage over samisk lærer|besøksdato=2017-02-16|verk=skuvla.info}}</ref> bygget sin praksis åpenbart på en [[raseteori]] der den «samiske rase» var underlegen den «norske rase». I 1923 skrev Brygfjeld således at

«Lapperne har hverken hatt evne eller vilje til å bruke sitt språk som skriftspråk…. Det [samiske folk] hadde ingen evne til på egen hånd å heve sig op på et høiere kulturtrinn uten veien gjennom det norske språk og kultur… Det har alltid vært skjæbnens tilmålte del for et lite, veikt naturfolk, at det aldrig har kunnet stå sig mot det sterkere kulturfolk som det lever iblandt. Det har gått på samme måte med lapperne… De få individer som er igjen av den oprinnelige lappiske folkestamme er nu så ''degenereret'' at det er lite håp om nogen forandring til det bedre for dem. ''De er håpløs og hører til Finnmarkens mest tilbakesatte og usleste befolkning og skaffer den største kontigent herfra til vore sindsykeasyler og åndssvakeskoler''.».<ref>{{Kilde bok|tittel=Den finske fare : sikkerhetsproblemer og minoritetspolitikk i nord 1860-1940|etternavn=Eriksen|fornavn=Knut Einar|dato=1981-01-01|utgiver=Universitetsforlaget|år=|isbn=8200055744|utgivelsessted=|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref>

Innføring av [[Lov om Folkeskolen i Kjøbstæderne|7-årig folkeskole i 1936]] innebar nok en innskjerping av assimileringspolitikken, i det finsk ikke lenger ble tillatt brukt som hjelpespråk i skolen.<ref name=":0" />

Så betent var situasjonen, at planene om utgivelsen den første samiske ABC-leseboken ble forsøkt stanset av [[Kirke- og utdanningsdepartementet]] så sent som i 1951.<ref>{{Kilde www|url=http://www.arkivverket.no/webfelles/manedens/sept2008/hovedside.html|tittel=Abc-bok for samiske barn- Margarethe Wiigs store hjartesak|besøksdato=10.10.2016|forfattere=Arkivverket|dato=2008|forlag=Arkivverket|sitat=}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://skuvla.info/sambok-n.htm|tittel=Samisk lærebokhistorie – glimt frå ei uskriven historie|besøksdato=2016-10-10|fornavn=Svein|etternavn=Lund|verk=skuvla.info}}</ref> Begrunnelsen var delvis at boken var tenkt utgitt på samisk, men først og fremst at den inneholdt en illustrasjon over samenes bosettingsområde i Finland, Sverige og Norge.

=== Avviklingsfasen 1950–1980 ===
[[Fil:Folkeaksjonen mot utbygging av Alta-Kautokeinovassdraget knapp samisk.jpg|mini|Henry Minde viser til [[Alta-konflikten]] som et symbolsk vendepunkt i statens holdning til samene.<ref>{{Kilde www|url=http://www.galdu.no/tidsskrift.348859.no.html|tittel=Fornorskinga av samene – hvorfor, hvordan og hvilke følger?|besøksdato=2017|forfattere=Henry Minde|dato=2005|forlag=Gáldu Čála – Tidsskrift for urfolks rettigheter|sitat=Den første var opprettelsen av Finnefondet i 1851. Det var en budsjettpost som Stortinget opprettet for å iverksette et språk- og kulturskifte. Den andre var Altasaken 1979-81 som ble et symbol for samenes kamp mot kulturell diskriminering og for kollektiv respekt, for politiske selvstyre og for materielle rettigheter.}}</ref>]]
[[Fil:H.M. Kongen taler (10345062316).jpg|thumb|[[Samerettsutvalget]] foreslo i sin første utredning, NOU 1984:18, å etablere [[Sametinget]].{{byline|2. november 2000}}]]
Skoleinstruksen fra 1898, Wexelsenplakaten, som forbød bruk av samisk i skolen, gjaldt gjennom hele 1950-årene og i enkelte områder helt til ut i 1960-årene.<ref name=":0" /> Den 1. januar 1956 ble «Samekomiteen» nedsatt av [[Einar Gerhardsens tredje regjering]]<ref>{{Kilde bok|tittel=Oppgjøret som forsvant? Norsk samepolitikk 1945–1963|etternavn=Bakken Larsen|fornavn=Camilla|utgiver=Mastergradsoppgave i historie, Institutt for historie og religionsvitenskap Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Universitetet i Tromsø|år=2012|isbn=|utgivelsessted=Tromsø|sider=|kapittel=Kap 5: Fase 3, 1956–1959: Samekomiteen|sitat=}}</ref><ref>[http://www.europeana.eu/portal/no/record/2022608/NF_NF_11054_001.html Samekomiteen av 1956], Europeana Collections,</ref> med mandat om å utrede «prinsipielle sider av de samfunnsspørsmål som knytter seg til samene, og foreslå konkrete tiltak av økonomisk og kulturell art for å gjøre det mulig for samene å dyktiggjøre seg og utfolde seg i samfunnet». Komiteens innstilling ble avgitt i 1959, og brøt på viktige områder med politikk og perspektiv fra norske myndigheters assimileringspolitikk. Den tok til orde for at myndighetenes samepolitikk burde være å styrke samene som gruppe, og foreslo ulike tiltak for å oppnå like rettigheter mellom samer og nordmenn.<ref>{{Kilde www|url=http://skuvla.info/skolehist/tjue-tn.htm|tittel=Tjue år etter Samekomiteen|besøksdato=2016-10-10|verk=skuvla.info}}</ref> I Stortingsmelding 21 (1962–1963) omtalte imidlertid regjeringen ikke samene som en etnisk minoritet, men som «samisktalende nordmenn».<ref>{{Kilde www|url=https://www.sametinget.no/Land-og-ressursrettigheter/Landrettigheter/Finnmarksloven/Historien-bak-finnmarksloven|tittel=Historien bak finnmarksloven - Sametinget|besøksdato=2016-10-09|forfattere=|dato=29.09.2011|fornavn=|etternavn=|verk=Sametinget.no:|forlag=|sitat=}}{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> Regjeringen mente at bevaring av samisk kultur skulle være resultat av de enkelte samenes individuelle valg. Undervisning i det samiske språk, og med samisk som undervisningsspråk, ble slått fast som en rett i 1967.<ref>Randi Juuso og Inga Margrethe Eira Bjørn: [https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/kilde/kd/red/2006/0107/ddd/pdfv/300464-temahefte_om_samiske_barns_sprak_og_kultur.pdf Temahefte om samisk kultur i barnehagen], Kunnskapsdepartementet, 2006</ref>

Samtidig vokste det fram en tydeligere selvbevissthet i samiske miljøer, med økende interesseorganisering.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 2000 | tittel = En nasjon blir til = Ottar nr 232 | utgivelsessted = Tromsø | forlag = Tromsø museum | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011030206016 | side = 27-38}}</ref> Fra midten av 1970-tallet ble det også vanlig å oppfatte samene som en urbefolkning, og samisk rettighetskamp som en del av en internasjonal bevegelse.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 2000 | forfatter = Minde, Henry | artikkel = Samesaken som ble en urfolksak | tittel = En nasjon blir til = Ottar nr 232 | utgivelsessted = Tromsø | forlag = Tromsø museum | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011030206016 | side = 27-38}}</ref>

I 1980-årene ble [[Samerettsutvalget]] opprettet, med mandat til å utrede samiske politiske og kulturelle rettigheter. Forslagene fra SRU i 1984 førte blant annet til [[Sameloven]] (1987), [[Norges grunnlov § 108|«Sameparagrafen» § 108]] i [[Norges Grunnlov]] (1988) og etableringen av [[Sametinget]] (1989).<ref>{{SNL|Sameparagrafen|Sameparagrafen}}</ref>

Det er ikke foretatt en offentlig granskning av norske myndigheters assimileringspolitikk eller -tiltak overfor samer eller kvener. Norske myndigheter har heller aldri akseptert juridisk eller politisk ansvar for assimileringspolitikkens konsekvenser, verken for enkeltindivider eller samene som folk. Daværende sametingspresident [[Aili Keskitalo]] sa i august 2016 at [[Sametingsrådet]] ønsker en offentlig sannhets- og forsoningsprosess tilsvarende det som er gjennomført i [[Canada]] og [[Australia]] sammen med urfolksgruppene der.<ref>{{Kilde avis|tittel=Sametingsrådet på skolebenken om fornorskningspolitikken|avis=NRK|url=https://www.nrk.no/sapmi/sametingsradet-pa-skolebenken-om-fornorskningspolitikken-1.13132275|besøksdato=2016-10-10|etternavn=NRK}}</ref>