Redigerer Forkortelse (avsnitt)

== Klargjørende og forvirrende ==
For å skape klar og entydig kommunikasjon mellom mennesker har forkortelser både fordeler og ulemper. Ved kommunikasjon internt i en gruppe eller institusjon kan forkortelser virke klargjørende, forenklende og være tidsbesparende. Forkortelsene blir en del av en [[terminologi]] eller [[sjargong]]. Ved kommunikasjon eksternt, kan bruk av forkortelser derimot virke forvirrende, ekskluderende og kompliserende. Forkortelsene kan i slike tilfeller representere en barriere for reell kommunikasjon.

=== Fordeler ===
* En sparer plass. Teksten kan få plass på færre sider, mindre behov for å rulle tekst på dataskjerm, eller en får inn mer tekst på én side eller én skjermfull.
* Enkelte ord er mer kjent som forkortelse enn som fullform: [[IBM]] ({{Språk|en|International Business Machines}}), [[Scandinavian Airlines|SAS]] ({{Språk|en|Scandinavian Airlines}}), [[NATO]] ({{Språk|en|North Atlantic Treaty Organization}}), NB ([[Nota bene]]), [[DNA]] (deoksyribonukleinsyre), [[radar]], [[laser]].
* Noen forkortelser kan gå smidig inn i nye ord og uttrykk, mens fullformen ikke kan det. Dette gjelder særlig akronymer ([[radarpar]], [[laserskriver]] osv.) – men også f.eks. ''KrF''-er (medlem av [[Kristelig Folkeparti]]), DNA-forsker, [[IBM-kompatibel]]).

=== Ulemper ===
* Kan skape forvirring: Forkortelsen kan være ukjent og skape forvirring: Mtp. (med tanke på), SPI ([[støyforurensning|støyplageindeks]]), MB ([[megabyte]]) og mange andre. Den kan også være tvetydig. ''NAF'' kan bety [[Norges Automobil-Forbund]], [[Norges Apotekerforening]] og et titalls andre norske organisasjoner. På [[nynorsk]] kan ''t.d.'' bety ''til dømes'' og ''til dels''.
* Kan redusere lesbarheten hvis den får leseren til å stoppe opp fordi den er uvanlig.