Redigerer Ford Flivver (avsnitt)

== Operativ historie ==
Ford avduket Flivver på sin 63-årsdag, 30. juli 1926. Fords testpilot var [[Harry J. Brooks]], en ung nyansatt ingeniør, utdannet ved [[MIT]] og en av Fords favoritter. Brooks fløy Flivver regelmessig fra sitt hjem hvor han hadde Flivver i sin garasje og fløy til sitt arbeid på Ford Laboratoriet, og senere brukte han den 
andre Flivver prototypen til å flytte om på Fords eiendommer. Han fløy en gang flyet i et kappløp mot [[Gar Wood]] i ''[[Miss America-V]]'' som kjørte på Detroit-elven under en konkurranse om  [[Harmsworth-troféet]].<ref name="EAA">[http://www.airventuremuseum.org/collection/aircraft/Ford-EAA%20Chapt%20_159%20Flivver.asp "Ford-EAA Flivver Chapter 159– 268."]</ref>

I et forsøk på å trekke på hans popularitet, ble [[Charles Lindbergh]] invitert til å fly Flivver på et besøk [[Ford airport]] den 11. august 1927 og han ble den eneste andre piloten til å fly Flivver prototyper.<ref>Pauley 2009, p. 60.</ref> Han beskrev senere Flivver som «et av de verste fly han noen gang hadde fløyet».<ref>Taylor, James.</ref><span class="mw-ref" id="cite_ref-13" rel="dc:references">[[#cite_note-13|<span class="mw-reflink-text"><nowiki>[N 2]</nowiki></span>]]</span><span class="mw-ref" id="cite_ref-13" rel="dc:references"></span>

En tredje prototype med «lange vinger» <ref>[http://www.aerofiles.com/_ford.html "Ford, Ford-Stout."]</ref> ble bygget for å vinne et langdistanse-løp for lette fly i 440 [[kg]] "C" - klassen.<span class="mw-ref" id="cite_ref-15" rel="dc:references">[[#cite_note-15|<span class="mw-reflink-text"><nowiki>[N 3]</nowiki></span>]]</span><span class="mw-ref" id="cite_ref-15" rel="dc:references"></span> Et løp som gikk fra Ford airport i [[Dearborn (Michigan)|Dearborn i Michigan]] til [[Miami|Miami, Florida]]. Et første forsøk 24. januar 1928 ble bevitnet av Henry Ford som hadde reist til Asheville, North Carolina. Et annet forsøk med den andre prototypen ble sett av [[Edsel Ford]] da det startet fra [[Detroit]] 21. februar 1928, men det landet 320 [[km]] før mål i [[Titusville|Titusville, Florida]], da propellen var bltt bøyd, men likevel der hadde fløyet 1&nbsp;564&nbsp;km og satt ny rekord.<ref>"Ford Flivvers Forever."</ref>

I løpet natten i Titusville reparerte Brooks flyet ved hjelp av propellen fra et annet fly som hadde nødlandet. Han hadde også lagt tannpirkere i ventilasjonshullene på tanklokket for å hindre at fuktig luft skulle trenge inn og danne kondens over natten. Den 25. februar tok Brooks av for å fullføre reisen. Han sirklet ut over [[Atlanterhavet]] da hans motor sluttet å fungere og han gikk ned i Melbourne, Florida. Vraket av Ford Flivver ble trukket opp av vannet, men piloten ble aldri funnet. Undersøkelse av vraket avdekket at tannpirkerne hadde tettet tanklokkets ventilasjonshull, og forårsaket motorstopp <ref>{{Kilde www |url=http://www.latimes.com/business/la-fi-0420-flying-cars-pictures-001,0,782048.photo |tittel="The Ford Flivver." |besøksdato=2016-11-11 |arkiv-dato=2013-01-27 |arkiv-url=https://archive.today/20130127122621/http://www.latimes.com/business/la-fi-0420-flying-cars-pictures-001,0,782048.photo |url-status=død }}</ref>

Etter at Brooks hadde omkommet var Henry Ford nedbrutt over tapet av sin venn, og utviklingen av småflyet ble stoppet under Ford-merket. I 1931 ble en ny «Air Flivver» eller «Himmelbil» markedsført av Fords Stout divisjon.<ref>"Air Flivver ready to fly, weighs only 1000 lbs."</ref> Ford gikk tilbake til lette fly i 1936 med to-seters modell. Protypen havarerte under prøveflyging og ble ikke  produsert.
[[Fil:Ford_Flivver_Henry_Ford_Museum.jpg|miniatyr|Ford Flivver utstilt på [[Henry Ford-museet|Henry Ford-Muséet]]]]
[[Fil:Ford_Flivver_EAA.JPG|miniatyr|Ford Flivver replika, utstilt på EAA AirVenture Museum]]