Redigerer Forbudstiden på Færøyene (avsnitt)

== Forbudet oppheves ==
Forslag om å erstatte forbudsloven med et offentlig salgsmonopol ble reist allerede i mellomkrigstiden, men ingen fremstøt lyktes.<ref name="Jacobsen" /><ref name="Rúsan" /> I 1972 kom Lagtinget til et lignende kompromiss, som så ble lagt ut til folkeavstemning, men 60 prosent av velgerne stemte imot.<ref name="Jacobsen" /><ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Sølvará, Hans Andrias|år=2017|tittel=Direct Democracy in the Faroe Islands: A comparative study of referendums in a Faroese context|publikasjon=Fróðskaparrit|bind=63|side=90|språk=engelsk|issn=0367-1704}}</ref> I løpet av 1970-årene ble rusbehandlingsinstitusjoner bygget ut på privat initiativ, etter hvert også med offentlig medfinansiering.<ref name="Jacobsen" />

Ved en lovendring i 1980 fikk bryggeriene på Færøyene produsere og selge øl på inntil 5,8 volumprosent. Ølet måtte bestilles via postordre før det kunne hentes hos bryggeriet. Kjøperne måtte fortsatt fremvise skatteattest.<ref name="Jacobsen" /><ref name="Hansen" /><ref name="Rúsan" />

[[Marita Petersen]] foreslo på vegne av [[Atli Dams sjette regjering|Atli Dams regjering]] i 1991 å oppheve forbudsloven. Regjeringen gjorde et omfattende forarbeid. Landfogden (politimesteren) på Færøyene mente at forbudsbestemmelsene var umulig å håndheve.<ref name="Rúsan" /> Regjeringens faglige råd for rusforebygging mente at en bedre regulering av alkoholomsetningen kunne bidra til en sunnere drikkekultur.<ref name="Dagbladet">{{Kilde artikkel|tittel=Hvat halda tey um nýggja rúsdrekkalóg?|avis=Dagblaðið|utgivelsessted=Tórshavn|dato=7. februar 1992|side=4|språk=færøysk}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.in.fo/news-detail/r-sdrekka-og-narkotikar-i-takkar-fyri-seg|tittel=Rúsdrekka- og narkotikaráðið takkar fyri seg|verk=Sosialurin|utgiver=in.fo|forfatter=Rógvi, Heri á|dato=27. desember 2001|besøksdato=22. august 2022|språk=færøysk}}</ref> Det samme mente en stor del av avholdsbevegelsen.<ref name="Dagbladet" /> Regjeringen konkluderte med at den uthulede forbudsloven var uheldig for den allmenne rettsfølelsen og førte med seg «uheldige drikkevaner og ansvarsløshet ved rusmiddelbruk».<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Løgtingslóg um innfluting og sølu av rúsdrekka: Viðmerkingar|publikasjon=Løgtingstíðindi|bind=1991/1992|side=416|språk=færøysk}}</ref>

Når forslaget likevel ble møtt med en del motstand, var det ikke bare sosialpolitiske hensyn som lå bak. Noe handlet om arbeidsplassene i [[Postverk Føroya]], som hadde store inntekter fra postordrebestillingen.<ref name="Merkistein og Hansen" /> Lagtingets flertall avviste å holde folkeavstemning. Lagtinget vedtok den nye alkoholloven med 17 mot 15 stemmer i februar 1992.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Bye, bye, Kattrup|avis=Sosialurin|utgivelsessted=Tórshavn|side=11|dato=27. februar 1992|språk=færøysk}}</ref> Lagtinget opprettet salgsmonopolet [[Rúsdrekkasøla Landsins]] og lot serverings- og overnattingssteder søke om skjenkebevilling.<ref name="Rúsan" />

Det har siden skjedd mindre lempelser av alkohollovgivningen. I 2012 ble det tillatt å brygge og selge sterkere øl enn 5,8 volumprosent. Samtidig ble forbudet mot brennevinsproduksjon opphevet. Destillerier på Færøyene fikk fremstille brennevin på inntil 60 volumprosent.<ref name="Rúsan" />

Rusmiddelpolitikken på Færøyene har fortsatt skadebegrensning som utgangspunkt, og pålegger derfor høye alkoholavgifter og begrenset tilgjengelighet. Undersøkelser viser at hver fjerde voksen på Færøyene aldri drikker alkohol.<ref name="rusmiddelpolitikk">{{Kilde bok|url=https://lms.cdn.fo/media/10672/the-policy-on-alcohol-and-drugs-in-the-faroe-islands.pdf?s=oEBcBj2A1lU2AkvnQU8V6xDzZBc|tittel=The Policy on Alcohol and Drugs in the Faroe Islands|format=PDF|utgivelsessted=Tórshavn|utgiver=Heilsu- og innlendismálaráðið|besøksdato=21. august 2022}}</ref>