Redigerer Forbrytelser mot menneskeheten (avsnitt)

===Norsk rett===
I forbindelse med at det i [[Lov om straff|norsk strafferett]] ble innført et eget kapittel om [[folkemord]], forbrytelse mot menneskeheten og [[krigsforbrytelse]], oppsto det en diskusjon om begrepsbruken på norsk. Enkelte høringsinstanser ønsket å endre betegnelsen til «forbrytelse mot menneskeligheten/humaniteten», da på bakgrunn av den doble betydningen som ligger i engelsk «humanity» og fransk «humanité». Justisdepartementet støttet ikke dette og begrepet «forbrytelse mot menneskeheten» ble beholdt,<ref>[https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/otprp-nr-8-2007-2008-/id488010/?q=1618&ch=5 ''Ot.prp. nr. 8 (2007-2008). Om lov om endringer i straffeloven 20. mai 2005 nr. 28 mv. (skjerpende og formildende omstendigheter, folkemord, rikets selvstendighet, terrorhandlinger, ro, orden og sikkerhet, og offentlig myndighet'')], s. 81, sitat: ''Departementet kan ikke slutte seg til forslaget om å endre betegnelsen «forbrytelse mot menneskeheten» til «forbrytelse mot menneskeligheten/humaniteten». Det er riktig som anført av høringsinstansene at mens «menneskeheten» betyr alle mennesker, menneskene som art eller gruppe, referer det engelske begrepet «humanity» og det franske «humanité» i tillegg til dette også til kvaliteten eller verdien «menneskelighet». De franske og engelske uttrykkene har dermed en dobbel betydning som det norske begrepet «menneskeheten» savner. Departementet er derimot ikke enig i at det kun er denne andre betydningen forbrytelseskategorien er ment å beskytte. Det er tale om forbrytelser av en kvalifisert alvorlig art, og de omfatter ikke overgrep mot en enkeltperson uten at det skjer som ledd i et «utbredt eller systematisk angrep mot en sivilbefolkning». Dette kommer ikke frem med betegnelsen «forbrytelser mot menneskeligheten». Enhver form for tortur eller pinsler mot en enkeltperson er umenneskelig. De handlinger som er straffbare som forbrytelser mot menneskeheten, er derimot av en så alvorlig art at de krenker den menneskelige sivilisasjon som sådan.'' Og videre: ''Departementet støtter ikke høringsinstansenes syn om at de tunge og noe kunstige formuleringene «forbrytelse mot humaniteten» eller forbrytelse mot menneskeligheten» gir en klarere idé om de beskyttede interesser. Departementet går derfor inn for å beholde betegnelsen «forbrytelse mot menneskeheten».''</ref> jf. § 102 i Lov om straff.<ref>[https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2005-05-20-28/KAPITTEL_2-1#KAPITTEL_2-1 Lov om straff], Lovdata. Lest 20. september 2020.</ref> I norsk rett dekker begrepet «forbrytelse mot menneskeheten» begge betydningene, slik intensjonen også var i Nürnbergprosessen.<ref>[http://pacem.no/2016/forbrytelser-mot-menneskeheten/ Forbrytelser mot menneskeheten] {{Wayback|url=http://pacem.no/2016/forbrytelser-mot-menneskeheten/ |date=20201029044349 }}, ''PACEM. En ressursside for Forsvarets tros- og livssynskorps'', 2016, sitat: ''Det bør først nevnes at det i Norge har vært en debatt om hvilke typer forbrytelser straffebudet skal fange opp. Årsaken er at mens «humanity» på engelsk og fransk dekker både enkeltmenneskets iboende egenskap og mennesker som gruppe, dekker uttrykket menneskeheten på norsk kun det siste. Enkelte har derfor tatt til orde for å benytte begrepet «forbrytelser mot menneskeligheten» på norsk. Det har også vært en internasjonal debatt omkring dette der de fleste kommentatorer har valgt å tolke det dithen at man i Nürnbergprosessen ønsket at bestemmelsen skulle dekke begge betydningene. Det gjenspeiles også i forbrytelseskategoriens anatomi som inneholder både kontekstuelle og enkeltstående elementer som vil bli beskrevet nærmere i det følgende.''</ref>